DK.M.00440-korrigert.jpg
Adolph Tidemand og Hans Gude, «Brudeferd i Hardanger», 1848. Foto: Nasjonalmuseet

Nasjonalromantikken

Norsk malerkunst ca. 1830–60
Omvisning

Midt på 1800-tallet samles sterke krefter for å forene Norge til en selvstendig nasjon. I dette arbeidet spilte billedkunsten en sentral rolle. Fra å være opptatt av dramatiske landskaper, ble kunstnerne nå like interessert i de menneskene som bodde i dette langstrakte fedrelandet. Spennende beretninger om bjørnejakt eller vakre skildringer av norske seder og skikker ble en del av kunstnernes nasjonale oppdrag.

Vi starter med å se på et av J.C. Dahls storslåtte landskaper. Hva er det som gjør at dette kalles romantisk? Landskapet og naturkreftene fremstår som utemmede og ville, men hvor er menneskene som bebor landskapet? Hvor er de som bærer vår felles historie og kulturtradisjon videre? Elever og omviser ror av gårde i et brudefølge på det som kanskje er Hardangerfjorden. Ergo: Vi ser på Tidemand og Gudes Brudeferd i Hardanger. Hvorfor kan dette sies å være det ultimate nasjonalromantiske maleri i Norges kunsthistorie? Hvilke andre kunstfelt er involvert? Vi ser på samarbeidsprosjektet hvor både Tidemands mennesker, Gudes landskap, Andreas Munchs poesi og Halfdan Kierulfs musikk er viktige deler. Sammen ser også omviser og elever andre malerier som Tidemands Haugianerne og Bjørnejegerens hjemkomst eller Juleskikk, litt avhengig av hva som henger fremme.

 Tid:  45–50 minutter
 Fag:  formgivingsfag, samfunnsfag, norsk
 Antall elever:  30
 Sted:  Nasjonalgalleriet, Universitetsgata 13