NG.M.0207322.jpg

Ordets nøkternhet og følelsenes drama

Renessanse og barokk i malerkunsten, 1400–1600
Omvisning

Nasjonalmuseets samlinger inneholder fine eksempler på nordeuropeisk renessanse, med verk av den tyske kunstneren Lucas Cranach (1472–1553). Typisk for renessansens billeduttrykk nord for Alpene er vektlegging av det objektive og det skrevne ord, i tråd med den reformerte kirkes idealer. Sør for Alpene fant man i barokken å kunne bruke et meget talende og dramatisk billedspråk til å berette bibelens mange historier, i tråd med den katolske kirkes lære etter Tridentinerkonsilet. Vi finner gode eksempler på dramatiske komposisjoner i Judith med Holofernes’ hode og Dirch van Baburens (1595–1624) Jesus som barn i tempelet. Cranachs bilder er stramme og nesten nøkterne, mens Orazio Gentileschis (1563–1639) Judither et dramatisk komponert maleri med effektfull bruk av lys og romfølelse.

Cranachs skildringer av scener fra Bibelen er ofte knyttet til et spesielt skriftsted som er skrevet inn i maleriet. I Kristus og ekteskapsbrytersken står det skrevet i gull over hovedpersonens hode, klart og tydelig. Lesekyndighet og fornuft gjør oss i stand til å forstå motivet. I perioder arbeidet Cranach tett med Martin Luther, og den reformerte kirkes holding til rasjonalitet, kunnskap og det skrevne ord ser vi i flere av hans verk. Men hva så med de som ikke var lesekyndige, hvordan skulle kirkens budskap nå dem? Den katolske kirke besluttet i konsilet i Trient, som foregikk over en 20-årsperiode, blant annet at bildets makt skulle brukes for alt det var verdt. En rekke kunstnere fikk i oppdrag å male scener med oppbyggelig budskap til kirker, slott og boliger. Vi ser på hvilke følelser man appellerte til og hvordan følelsene er formidlet og uttrykt. Er det store forskjeller og/eller likheter mellom verk av Cranach og Gentileschi?

Tid: 45–50 minutter
 Klassetrinn: videregående
Fag: kristendom/bibelhistorie, samfunnsfag, formgiving
Antall elever: 30
Sted: Nasjonalgalleriet, Universitetsgata 13