Kopi av Illustrasjon: MIR kommunikasjon As/Kleihues+Schuwerk/Statsbygg
Bildet viser det nye Nasjonalmuseet og den nylig åpnede Mellomstasjonen – Statsbygg og Nasjonalmuseets informasjonssenter for det nye museet. Illustrasjon: MIR kommunikasjon As/Kleihues+Schuwerk/Statsbygg

Grenseløse muligheter

Nils Ohlsen
Avdelingsdirektør for eldre og moderne kunst, Nasjonalmuseet

I herværende avis stiller Dag Solhjell 2. juni en rekke spørsmål vedrørende mitt innlegg «Museum uten grenser», som jeg skal forsøke å svare på.

Det nye Nasjonalmuseet åpner etter planen sine dører for publikum i 2020. Dette innebærer at vi i dag befinner vi oss i en kompleks planleggingsprosess, som omfatter alle områder innen museumsarbeidet, der vi ønsker å skape et best mulig Nasjonalmuseum.

Forberedelsen av de fremtidige presentasjonene av samlingene er et av våre viktigste prosjekter. Her ønsker vi både å unngå rigide grenser mellom samlingene for å skape interaksjon og synliggjøre fenomener som overskrider tid og rom. Samtidig ønsker vi en tydelig rød tråd, en klar orientering. Vi vil både overraske og gi rom for kontemplasjon samt skape stor variasjonsbredde i vår presentasjon av samlingene.

Solhjell ser en motsetning mellom samlingens hull og et helhetlig overblikk. For meg er dette ikke et tankekors. Enhver samlings karakter defineres også av sine hull. Vi skal fokusere på norsk og nordisk kunst og samtidig synliggjøre historiske sammenhenger og ulike kontekster. Med helhetlig mener jeg ikke at vi viser totaliteten av den norske og nordiske kunsthistorien, men at vi viser hvordan disse inngår i et innfløkt nett av referanser til og fra omverdenen. Samlingen skal kunne oppleves som et sted hvor ideer, krefter, brudd og tilbakeblikk settes inn i lag på lag av kontekst – historisk, samfunnsmessig og medialt. Vi arbeider også aktivt for at Nasjonalmuseet skal motta flere donasjoner og langtidsdeposita for å supplere våre utstillinger.

Men like viktig som samlingene selv, er måten de formidles på. Vi har i dag et omfattende formidlingstilbud til vårt publikum. Dette er etter min mening nøkkelen til det nye museets langsiktige suksess og et område vi kontinuerlig vil fornye og videreutvikle i årene fremover.

Alle områder innen vårt arbeid er basert på vitenskap og forskning – både intern og ekstern. Selv om vi i fremtiden ønsker å eksperimentere mer lekende og kanskje utradisjonelt, vil dette alltid være på vitenskapelig grunnlag – enten det er synlig utad gjennom utstillinger og publikasjoner, eller mindre synlig gjennom våre arkiver og samlinger.

Dag Solhjell stiller også spørsmål om Nasjonalgalleriets fremtid, som mange er opptatt av. Nasjonalmuseets råd til statlige myndigheter er at bygningen fortsatt skal brukes til kunst. Museet er uansett involvert som en av flere rådgivere i den utredningen som Statsbygg nå leder med sikte på vurdering av bygningens bruk etter åpningen av det nye Nasjonalmuseet på Vestbanen.

Norge er i årene som kommer privilegert som får utforme det største kunstmuseet i Norden. Her skal publikum kunne gjøre sine egne oppdagelser og erfaringer i møtet med kunsten, designen og arkitekturen. Vår oppgave blir å legge forholdene optimalt til rette som en åpen og fleksibel organisme.

Nils-Ohlsen.jpg

Foto: Nasjonalmuseet