Om Nasjonalmuseet

Om Nasjonalmuseet

Tom Sandberg

Det er med stor sorg vi mottok meddelelsen om at Tom Sandberg gikk bort den 5. februar. Med hans bortgang har vi mistet en av Norges fremste internasjonalt anerkjente fotografer.

Tom Sandberg, «Uten tittel», 1980, Robert Meyer Collection / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Tom Sandberg ble født i Narvik i 1953. Han begynte å fotografere tidlig og var bl.a. i kontakt med de amerikanske fotografene Robert Robinson og Dan Yong som sammen med Arild Kristo etablerte fotogruppen Manité i Norge. Fra 1973-76 studerte Tom Sandberg ved Trent Polytechnic, Nottingham, Derby College of Art and Technology under fremstående fotografer som Thomas J. Cooper, Paul Hill og Minor White. Kontakten som ble etablert med de ledende fotografene i England var også av betydning for det norske miljøet. Sandberg ble en viktig eksponent for hva som senere ble benevnt som Englandsgenerasjonen i norsk fotografi.

Ved siden av sin egen kunstneriske virksomhet var Sandberg etter hjemkomsten fra England, også sentral for utviklingen av fotografiet som kunstnerisk medium i Norge gjennom Fotogalleriet og Forbundet Frie Fotografer. Tom Sandberg stilte ut jevnlig i prestisjetunge gallerier og museer i Norge og utlandet siden han i 1979 stilte ut ved Incram Centre, Centre Pompidou i Paris. I 2007 ble han hedret med en større retrospektiv utstilling ved P.S.1. Contemporary Art Center i New York. Da Museet for samtidskunst ble etablert, var det Tom Sandbergs verk som var de første fotografiene som ble innkjøpt til museets samlinger, og han er i dag representert i en rekke europeiske og amerikanske kunstsamlinger.

Tom Sandberg begynte å fotografere i en tid da sort-hvitt fotografiet var det enerådende kunstneriske uttrykket. Med påvirkning fra 1960-tallets kontrastrike sort-hvitt fotografi utviklet han et abstrahert uttrykk med urbane motiver som la vekt på de mørke gråtoneskalaen. Han er imidlertid mest kjent for sine monumentale musikerportretter fra 1980-tallet som ”John Cage” i 1983. Fra slutten av 1990-tallet utviklet han et lysere uttrykk, med en detaljert objektbeskrivelse i nyanserte gråtoner som ytterligere fremhevet det skulpturelle i fotografiet. Her kom hans varsomme fornemmelse av et øyeblikk i tiden til sitt uttrykk. Hans unike subjektive fotografiske uttrykk har hatt en stor innflytelse på senere generasjoners fotografer, og han vil bli dypt savnet.

Kurator Eva Klerck Gange

på vegne av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design