Foto: Nasjonalmuseet / Iwan Baan

Nasjonalmuseet stiller seg bak Museumsforbundets uttalelse om kulturminner i Gaza.

Verdenssamfunnet har et ansvar for umistelig kulturarv i krigssoner. Museumsforbundet vedtok en uttalelse på om dette på årsmøtet i Bodø 23. april. Den umiddelbare bakgrunnen er Israel-Palestina-konflikten, men at kulturarv aktivt ødelegges er en bekymringsfull tendens også i andre konfliktsoner, som for eksempel Ukraina og Syria.

Nasjonalmuseet stiller seg bak uttalelsen. Det er vår felles kulturarv som er i fare, og den må sikres.

Uttalelse fra årsmøtet i Museumsforbundet

Beskytt kulturminnene i Gaza

Norges museumsforbund representerer det norske museumslandskapet, og flere av våre medlemmer har engasjement knyttet til den pågående konflikten siden starten 7. oktober i fjor. Krig og krise er en kjent trussel mot kulturminner. I Unescos konvensjon om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt, Haag-konvensjonen av 1954, understrekes det at vern av kulturarv i krig er et ansvar for verdenssamfunnet, og ikke bare de statene som er direkte involvert i en krig.

I flere væpnede konflikter mellom folkegrupper og over landegrenser de senere årene, har vi dessverre stadig oftere sett at intensjonene i konvensjonen brytes. Verden har sett gjentatte eksempler på at museer og kulturminner, som arkeologiske funnsteder og historiske monumenter, museer, arkiv og bibliotek, har blitt sentrale mål og ofre for krigføringen. Ødeleggelsen av Palmyra i Syria er bare ett eksempel, plyndringen av Nasjonalmuseet i Egypt et annet. I Russlands invasjon av Ukraina har også kulturarven blitt mål for ødeleggelse og plyndring de siste to årene.

I Gaza ødelegges kulturarven og viktige samfunnsinstitusjoner. Noen eksempler er: Al Israa-universitetet, Omari-moskeen, som er en av de viktigste og eldste i Palestinas historie, Pasha-palasset, Palestinsk statistisk sentralbyrå, St. Porphyrius-kirken, som regnes for den eldste i hele verden, en 2000 år gammel romersk kirkegård, som ble gravd frem så sent som i fjor samt Rafah-museet som hadde som hovedformål å formidle hele det sørlige Gazas lange og mangefasetterte historie. Disse ødeleggelsene rammer ikke bare befolkningen i Gaza, men befolkningen i regionen og verdenssamfunnet.

Tap av kulturminner påfører langt mer skade enn den rene materielle ødeleggelsen. Slike tap påvirker også innbyggernes identitet, historie og kulturarv fordi kulturminnene sier noe om hvem man er som individ og folk. Et angrep på kulturminner er derfor et angrep på identitet og verdighet til et folk. Tap av kulturarv vil prege fremtiden.

Å sikre bevaring av kulturarv kan virke som en bagatell i en konflikt med store menneskelige lidelser og tap. Kulturarven er viktig også for arbeidet med gjenoppbygging av samfunnet i Gaza etter at konflikten er over. Det kan virke samlende i arbeidet med forsoning, gjenoppbygging, og styrke opplevelsen av identitet og verdighet.

Det er vår felles kulturarv som nå er i fare, og må sikres. Vi ber om at regjeringen, gjennom sine internasjonale nettverk, bidrar til at Norge (og Europa) holder fanen for fred, fremgang, menneskeretter og respekt høyt.