Villa Stenersen

Villa Stenersen ble tegnet av arkitekt Arne Korsmo (1900–1968) på oppdrag fra kunstsamleren og finansmannen Rolf E. Stenersen (1899–1978) i 1937–1939.

Huset regnes som en av de mest sentrale bygningene innen norsk funksjonalisme, og er et av Korsmos mest kjente arbeider. 

Villa Stenersen er fredet av Riksantikvaren, og det pågår en gradvis restaurering av huset tilbake til opprinnelige farger og materialer. Rolf Stenersen donerte villaen til staten i 1974 som statsministerbolig, men den har bare vært bebodd av én statsminister, Oddvar Norli. Våren 2014 overtok Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design administrasjonen av Villa Stenersen. Museet har det faglige ansvaret for formidlingen av husets arkitektur og design.

Arkitekten Arne Korsmo

Funksjonalismen var allerede godt etablert da Arne Korsmo begynte arbeidet med Villa Stenersen, men arkitektens interesse for det nye og uprøvde gjorde at hans villaer representerte noe nytt. Stenersen-villaen betegnes som et hovedverk, både i Korsmos produksjon og innen norsk funksjonalisme, og karakteriseres som et svært internasjonalt preget hus.

Familiebolig

Korsmos oppdrag fra Rolf Stenersen gikk ut på å tegne en familiebolig for familien Stenersen. Men minst like viktig var det at villaen skulle tilpasses Rolf Stenersens kunstsamling. Bortsett fra dette, stilte byggherren få eller ingen krav til husets utseende og utforming. At Korsmo har hatt så frie tøyler i utformingen, kan man også se tydelig på huset og dets utforming. ”Når forståelse for funksjon, materiale og form blir et levende skjønnhetsideal hos de byggende mennesker, vil dette vise seg som et skjerpet krav til arkitektens kvalifikasjoner, og arkitekturen vil på nytt bli det levende og kunstnerisk sterke uttrykk for frodig livsglede og menneskelig tillit. Når man derfor står overfor en byggherre som yder en stor tillit, har han retten til å få det beste resultat.” (Arne Korsmo i ”Vi selv og våre hjem” 2/1940)

Et glasshus på Vinderen

Med et slikt utgangspunkt er det ikke overraskende at Korsmo vendte seg til sine internasjonale forbilder og benyttet virkemidler han ellers ikke hadde hatt mulighet til å bruke. Likhetstrekkene med flere av samtidens mest sentrale bygninger er tydelige. Husets flate tak, den hvitpussede betongfasaden, fremhevingen av bærekonstruksjonen og dens søyler og den frie fasaden i glass og stål er typiske funksjonalistiske særtrekk. Korsmos utenlandske inspirasjonskilder var bl.a. villaer som Le Corbusiers Villa Savoye (1925) utenfor Paris og Mies van der Rohes Villa Tugendhat (1929) i Brno.

Et hus for kunsten

Korsmos bruk av funksjonalistiske virkemidler dreier seg likevel ikke bare om stil. I Villa Stenersen er åpne glassfasader og de mulighetene den frie romplanen gir, brukt for å tilrettelegge huset for kunst. Dette er spesielt tydelig i gallerisalen i husets andre etasje: Fasaden er av glass, hovedsakelig glassbyggestein, som gir et filtrert lys inn i rommet. Dermed utsettes ikke kunsten for direkte belysning. I denne etasjen er ytterveggen trukket ut, og bæresøylene og -bjelkene vi ser i fasadens første og andre etasje er synlige inne i rommet. De funksjonalistiske prinsippene gjorde det mulig å beholde hele rommet åpent, en mulighet Korsmo benyttet seg av for å gi kunsten best mulige forhold. Foruten gallerisalen er det særlig trapperommet som er utformet for kunsten. Korsmo ønsket en naturlig overlyseffekt, noe han oppnådde ved å perforere taket med 625 sirkulære glassylindere i tre ulike blåtoner. Veggene i trapperommet er brede og høye og utgjør et galleri der kunsten følger trappen opp gjennom alle etasjene. Korsmo selv omtalte trapperommet som et hovedverk i Villa Stenersens interiør og overlysløsningen som «et overlys som teknisk og estetisk er et av de vakreste resultater jeg har sett».

Skreddersøm

Garasjen er et av de mer særpregede elementene ved bygningen. Arne Korsmo ønsket å myke opp bygningens sterke kubiske uttrykk og brukte sirkulære former som et virkemiddel for å oppnå dette. Vi ser dette først i den halvsirkelformede gjennomkjøringsgarasjen, som var spesialtegnet for byggherren. Garasjen fyller to funksjoner; den løser opp bygningens arkitektoniske uttrykk, samtidig som den møter byggherrens behov; funksjon og form i samspill. Bilens rolle som symbol på industriens suksess var viktig på 1920- og 30-tallet og å gi den en egen rolle i bygningen faller godt inn i samtidens ånd.

Funksjonalismen var ikke hvit

Det er også verdt å ta en titt på Korsmos fargebruk i Villa Stenersen. Andre etasje ble restaurert i 2003 og har nå sine opprinnelige farger. Korsmo la stor vekt på farger og fargeprogrammer i sine hus. I Stenersen-villaen ser vi særlig to fargetemaer: Gult og grønt i samspill og innslaget av blått i fasade, bibliotek og tak i trapperommet. Så godt som ingen av interiørene har noen gang vært hvite. I gallerisalen er hovedtonen sandstensfarget. Ved å male veggfeltet bakenfor i turkis, fremhever Korsmo, i god funksjonalistisk ånd, søylene som bærer huset. At man i senere tid har ansett funksjonalismen som «hvit» er en misforståelse som antas å ha bakgrunn i de ofte hvitpussede eksteriørene, kombinert med at de fleste interiørfotografier fra funksjonalistiske villaer er i svart-hvitt og at nyansene dermed ikke blir synlige nok. Protestene huset ble møtt med fra forferdede naboer i 1938 har stilnet. Likevel er Villa Stenersen også i dag en sterk kontrast til trehusene på Vinderen.

Adresse: Tuengen allé 10C, Oslo

Ankomst:
T-bane linje 2 eller 5 (Avløs eller Østerås) til Borgen stasjon. Tuengen allé er første/nærmeste vei som krysser Sørkedalsveien. Det tar ca. 10 min. å gå fra stasjonen til villaen.

Eventuelle besøkende med bil har dessverre ikke anledning til å kjøre inn eller parkere på eiendommen, men må stoppe/parkere i Tuengen allé.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design overtok administrasjonen av bygningen våren 2014. Høsten 2014 lanserer vi et program for formidlingen av Villa Stenersens arkitektur og design.

Priser for omvisninger for private grupper:
Mandag–fredag kl. 10.00–15.00: kr 800 (maks 30 personer)
Mandag–fredag etter kl. 16.00 og lørdag–søndag: kr 1 500

Har du spørsmål eller ønsker å bestille omvisninger for private grupper, kan du ta kontakt med formidlingskurator Lin Stafne-Pfisterer tlf. 949 70 475 /
lin.stafne-pfisterer@nasjonalmuseet.no

Visningssteder 98 40 ./9Swp1Y45.ips no/besok_oss/visningssteder/ MenyplasseringHovedmeny Overstyr URL#locations 2

Arrangementer