1.jpg
Det første Frankfurterkjøkkenet ble designet i 1926. Målet var å rasjonalisere dagliglivet - gjøre det effektivt, mer hygienisk og gjøre kjøkkenarbeidet mindre tidkrevende. Dette er fra 1960. Foto: ©AMK

Den moderne kvinnes kjøkken

Det blir omtalt som et «husholdningslaboratorium», og skulle erstatte det tradisjonelle kjøkkenet og rasjonalisere dagliglivet for den moderne kvinne.

Nasjonalmuseets nyinnkjøpte «Frankfurterkjøkken» er et av museets mest komplekse verk. Nå har kjøkkenet vært til konservering, og i 2020 vil det gjenoppstå i det nye Nasjonalmuseet. Her vil du få oppleve et fascinerende stykke design- og kjøkkenhistorie!

Eliminere overflødig bevegelse
Det første Frankfurterkjøkkenet ble designet i 1926 av den østerrikske arkitekten Margarete (Grete) Schütte-Lihotzky. Målet var å rasjonalisere dagliglivet - gjøre det effektivt, mer hygienisk og gjøre kjøkkenarbeidet mindre tidkrevende. Ideene bak kjøkkenet var utarbeidet av ingeniøren Frederick Winslow Taylor. Disse var basert på prinsipper som handlet om effektive måter å utføre oppgaver på, både i hjemmet og på arbeidsplassen, for å eliminere overflødig bevegelse. Også husøkonomen Christine Fredericks rasjonelle ideer om effektivitet i kjøkkenarbeidet, er synlige. 

2.jpg

Det første Frankfurterkjøkkenet ble designet i 1926 av den østerrikske arkitekten Margarete (Grete) Schütte-Lihotzky. Foto: Alchetron

 

Inspirasjonen for selve utformingen av kjøkkenet hentet arkitekt Schütte-Lihotzky fra langdistansetogets restaurantkjøkken. I tillegg gjorde hun intervjuer med husmødre og kvinneorganisasjoner som en del av arbeidet.

3.jpgFrankfurterkjøkkenet skulle eliminere overflødig bevegelse. Her et eksemplar av kjøkkenet tilhørende Ernst-May-Gesellschaft e.v. i Frankfurt am Main. Foto: Reinhard Wegmann.

 

Nå alle skuffer og skap fra en dreielig arbeidsstol
Det første eksempelet vi har i Norge på et slikt kompakt «laboratorie-kjøkken», kom tre år etter Schütte-Lihotzkys. Dette kjøkkenet er fra rådmann Heibergs hus ved Blindern (1929) og er tegnet av rådmannens sønn, Edvard Heiberg. «Kjøkkenet har et ganske lite gulvareal og er nettopp derfor bekvemt. Fra en dreielig kontorstol foran den elektriske komfyr kan husmoren nå omtrent alle skuffer og skap i hele kjøkkenet», skriver arkitekten (Grønvold, Ulf,Lars Backer(Oslo: Pax forlag, 2016, 163).  

Avslører en kvinnelig arkitekts tanker om livet i hjemmet på 1920-tallet
Frankfurterkjøkkenet som konsept ble en modell for hele det 20. århundrets moderne arbeidskjøkken og standard i hele Europa. Designmessig har kjøkkenet en nær forbindelse til vår hjemlige nordiske funksjonalistiske kjøkkendesign. Designere og produsenter er fortsatt i dag inspirert av designikonet, og kjøkkenet er blitt et yndet objekt innen forbruks- og boligforskning.

– Kjøkkenet er en bemerkelsesverdig installasjon av design og interiørarkitektur – et fascinerende og forutseende objekt. Kjøkkenet er den moderne bevegelsens forsøk på å rasjonalisere alle aspekter av dagliglivet. Kjøkkenet avslører tankene en kvinnelig arkitekt på 1920-tallet hadde om hvordan livet i hjemmet skulle arte seg. Kvinnen i hjemmet skulle få bedre tid slik at hun selv kunne gå ut i arbeidslivet, sier seniorkurator ved Nasjonalmuseet, Dr. Denise Hagströmer.

44.jpgDr. Denise Hagströmer, seniorkurator ved Nasjonalmuseet, mener Frankfurterkjøkkenet er en bemerkelsesverdig installasjon av design og interiørarkitektur. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

 

På 1970- og 80-tallet hevdet feministiske sosiologer at de frigjørende intensjonene som delvis hadde motivert dette kompakte arbeidskjøkkenet, hadde virket mot sin hensikt, og at det heller førte til at husmødre ble isolert fra resten av hjemmet.

Et endeløst antall bestanddeler til konservering
Møbelkonservator Merle Strätling og gjenstandskonservator Hanne Skagmo har lenge holdt på med konserveringen av det lille, kompakte husholdningslaboratoriet. Målet med konserveringen har vært å bygge opp kjøkkenet tilbake til sitt autentiske uttrykk og originale planløsning.

 Kjøkkenet er en stor og kompleks gjenstand bestående av mange deler i mange ulike materialer og ulikt behandlede overflater. Arbeidsflater i bøk og linoleum, skap og skuffer i bartre og kryssfiner, vask i metall, fliser til gulv og vegger, glass, radiator, komfyr, listverk, vindu, kopper, kar, med mer. En tilhørende Frankfurter-krakk designet av Schütte-Lihotzky er også med som en del av interiøret. 

– Mye av jobben med dette kjøkkenet har gått ut på å få en oversikt over alt det består av, hva det er vi har, og hva som må skaffes. Ved å lage en slik oversikt får en et inntrykk av helheten, ser hvordan ting henger sammen, og det blir lettere å se hva som mangler, sier konservator Hanne Skagmo.

5.jpg

– Mye av jobben med kjøkkenet har gått ut på å få en oversikt over alt det består av, hva det er vi har, og hva som må skaffes, sier konservator Hanne Skagmo. Fra venstre: konservator Maren Midtdal, seniorkurator Denise Hagströmer og møbelkonservator Merle Strätling. Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

 

Skal slitasjen fra kjøkkenkvernen repareres?
Kjøkkenet har vært pusset opp flere ganger. Noen steder viser undersøkelsene at det er tre lag med maling, andre steder så mye som tolv lag. Hvilke endringer skal bevares, og hvilke skal tilbakeføres? Kjøkkenet skal så mye som mulig tilbake til originale uttrykk, men hva er det originale uttrykket? Hvilken periode er det man velger å gå tilbake til? Hvilken fargepalett og materialbruk skal tilbakeføres i de ulike elementene? Hva skal repareres og hva skal beholdes? Hvordan skiller man på spor etter bruk og spor etter skade?

6.jpg

Et tverrsnitt-foto av den ene sidevangen viser at kjøkkenet har gjennomgått mange runder oppussing – og flere malingsstrøk. Foto: Nasjonalmuseet

 

– Spor av bruk forteller en historie, og er noe helt annet enn skader. For eksempel er det i dette kjøkkenet et hull under benkeplaten som kommer fra en tvinge fra en kvern som har vært festet til benken. Dette er spor etter bruk, og dette hullet vil bli bevart, forteller Skagmo.

Åpen for endringer
I forbindelse med alle valgene som tas underveis i konserveringsarbeidet, må noe også velges bort. Kanskje man på et senere tidspunkt finner ut at man skulle hatt en annen benkeplate? Det gjelder å ha et langsiktig perspektiv, og det blir tatt høyde for at ny innsikt kan komme, innsikt som gjør at man vil endre hvordan man gjorde det. Derfor er det viktig at det som ble valgt bort tidligere kan hentes opp igjen.

– Du skal ha muligheten til å behandle gjenstanden på nytt. Behandlingsmetodene skal så langt det er mulig være reversible, og man skal kunne behandle gjenstanden på senere tidspunkt. Dette er ikke alltid mulig. Har du renset, så har du renset. Men det er mulig å bruke et lim som kan løses opp igjen, og å velge stabile materialer som beholder sine egenskaper over tid, og som det er mulig å behandle eller fjerne, sier Skagmo.

7.jpg

Gjenstandskonservator Hanne Skagmo og utstillingstekniker Christopher Gjerde gjenoppbygger Frankfurterkjøkkenet i Nasjonalmuseets konserveringsverksted. Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen

 

Tett på i det nye Nasjonalmuseet
Når kjøkkenet er på plass i det nye Nasjonalmuseet i 2020, kommer du til å kunne studere det kompakte laboratoriekjøkkenet på kloss hold. Et stort antall av redskapene som ble brukt i kjøkkenet vil også være en del av installasjonen.

- Publikum kommer til å få se et kjøkken med mange uventede og finurlige løsninger. Et kjøkken på åtte kvadratmeter som var i bruk gjennom mange generasjoner før det ble erstattet. Faktisk i hele 70 år! Hvor mange kjøkken overlever så lenge i dag?, sier Denise Hagströmer.

89.jpg

Konserveringsarbeidet er nå i mål, og det er lenge siden kjøkkenet ankom som deler i en fraktekasse. I 2020 kan du studere det finurlige kjøkkenet i det nye Nasjonalmuseet. Foto: Nasjonalmuseet / Frode Larsen


Om Frankfurterkjøkkenet
• Kjøkkenet Nasjonalmuseet har kjøpt inn er et av 10 000 seriekjøkken som ble installert i Frankfurt-området på 20-tallet. Det ble designet i 1927-28 av den østerrikske arkitekten Margarete (Grete) Schütte-Lihotzky for arkitekten Ernst Mays boligprosjekt «Das Neue Frankfurt».
• Det plassbygde seriefremstilte kjøkkenet ble installert i Frankfurt-området. Nasjonalmuseets kjøkken kommer fra bydelen Römerstadt.
• Det skulle være et «kompakt husholdningslaboratorium», rasjonalisere dagliglivet, være effektivt, hygienisk og gjøre kjøkkenarbeidet mindre tidkrevende.
• Frankfurterkjøkkenet erstattet det tradisjonelle kjøkkenet som skulle dekke funksjoner som matlaging, spising, sosialisering, klesvask, bading og til og med soving.
• Designet er inspirert av langdistansetogets restaurantkjøkken.
• Kjøkkenet ble en modell for hele 1900-tallets moderne arbeidskjøkken og standard i hele Europa.
• Flere store museer har ervervet Frankfurter-kjøkken. Blant annet MOMA og Victoria and Albert Museum.

 

Om konserveringen av Frankfurterkjøkkenet
• Gjenstandskonservator Hanne Skagmo og møbelkonservator Merle Strätling har arbeidet sammen om å klargjøre Frankfurterkjøkkenet for visning i det nye Nasjonalmuseet.
• Karen Melching, konservator hos Roger Kossann i Bremen, er ekspert på Frankfurterkjøkkenet og prosjektets rådgiver. Hun har bistått i å tenke løsninger og deler erfaringer fra sitt tilsvarende prosjekt på V&A i London.
• Med hjelp av utstillingstekniker Christopher Gjerde har kjøkkenet blitt bygget opp i moduler som skal gjøre det lettere å flytte på og montere opp i det nye Nasjonalmuseet.
• Les mer: Lyngø, Inger Johanne, «Husmorens laboratorium – det funksjonalistiske kjøkkenet med eksempler fra Tyskland, Amerika, Norge og Oslo», Byminner, nr 1 2015, 28-43.