Arbeid-gips-avstpnings-samlingen-11.jpg
Melany Hoshun Wan, gjenstandskonservator, renser overflatesmuss på en døende kriger fra Afaiatemplet på Egina. For å komme til over hele skulpturen må hun ha tilgang fra alle sider.

Kunsthistorisk gips-odyssé i det nye Nasjonalmuseet

I det nye Nasjonalmuseet vil publikum igjen få oppleve museets omfattende samling av gipsavstøpninger - enestående i norsk sammenheng. Gipsskulpturene får boltre seg i en egen utstillingssal, større enn den som var i Nasjonalgalleriet.

800 skulpturer, 3000 år med kunsthistorie

Nasjonalmuseets samling av mer enn 800 gipsavstøpninger dekker tre årtusen med kunsthistorie. Tidsmessig strekker samlingen seg fra egyptisk og assyrisk skulptur, til norsk og fransk kunst i begynnelsen av 1900-årene.

De fleste avstøpningene ble kjøpt til Skulpturmuseet, som åpnet dørene for publikum høsten 1881 i det bygget som nå er kjent som Nasjonalgalleriet.

Skulpturmuseet.jpg

Skulpturmuseet, sett fra Universitetsgata. Foto: Severin Worm-Petersen

Skulpturmuseet var finansiert av Christiania Sparebank og skulle være et museum for hele Christianias publikum – noe de kunne være stolte over å vise frem for tilreisende, og et sted der de kunne heve sitt kulturelle nivå.

NG.M.03203.jpg

Ivar Lund, Fra Skulpturmuseet, 1904. Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Skulpturhistorisk vandring

I det nye museumsbygget på Vestbanen er en sal på ca. 280 kvm øremerket samlingen. Her vil publikum bli invitert til en skulpturhistorisk vandring i kunsthistorien.

Et tyngdepunkt vil ligge i greske og romerske antikke verk, etterfulgt av verk fra middelalderen og italiensk ung- og høyrenessanse, franske verk fra 1700-tallet og norske, danske og franske verk fra 1800-tallet.

NG-S-00171abc.jpg

Gavlutsmykning fra Afaitempelet på Egina. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Mange har savnet muligheten til å tegne foran gipsskulpturene. I det nye museet vil det igjen bli mulig. Her vil vi sette ut tegnebrett, staffelier og stoler som publikum kan bruke.

NG.M.01589.jpg

Knud Baade, «Fra Kunstakademiet i København», 1827/1828. Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Hva er fargen på hvit gips?

Et av de mange spørsmålene som presser seg på når gipssamlingen på nytt skal få møte publikum, er nettopp dette: Hvor hvit skal gipsen være?

Selv om gipsavstøpningene regnes for å være relativt unge sammenliknet med sine originale forgjengere i marmor og bronse, har de fleste rundet 100 år og vel så det. En slik alder setter spor.

Arbeid gips avstøpnings samlingen-10.jpg


Melany Hoshun Wan, gjenstandskonservator, renser overflatesmuss på en av gavlfigurene fra Afaiatemplet på Egina. For å få et jevnt resultat på en så sårbar overflate kreves et øye for detaljer. Arbeidet utføres i museets magasiner.

For å kunne komme med et gyldig svar på spørsmålet må vi undersøke alle skulpturer grundig. Skriftlige kilder fra arkiver og publikasjoner flettes sammen med observasjoner og funn på skulpturene. Konservatorenes oppgave er å undersøke skulpturene og tolke funnene.

De fysiske undersøkelsene – samtidig som vi gransker skriftlige kilder – gir oss også svar på hvor langt vi skal gå i konserveringen. Det er tre hovedtyper overflate for gipsavstøpningene: 1) ingen overflatebehandling, 2) lys overflatebehandling eller -maling og 3) såkalt «bronsering», det vil si en overflatebehandling som skal etterligne bronse. I tillegg kan gipsen bære synlige spor av slippmiddel som ble brukt under støpeprosessen, som olje eller skjellakk.

Arbeid-gips-avstpnings-samlingen-14.jpg

Katharina Kruck, skulpturkonservator, renser overflatesmuss fra Ole Fladagers «Pikeportrett» (1867). Det er nødvendig å se flere av skulpturene sammen før riktig rensenivå kan bestemmes. Slik kan vi skape et helhetlig uttrykk for de verkene som skal stilles ut sammen i det nye Nasjonalmuseet.

For bedre å kunne vurdere hvilke type overflatebehandling som er benyttet, må vi først fjerne løs overflatesmuss. Ofte vil også overflatebehandlingen ha gulnet eller mørknet med tidenes løp, og det kan være vanskelig å skille mellom ønsket fargeeffekt og mørke flekker: Er det en påført skygge eller er det mørknet slippmiddel?

Arbeid-gips-avstpnings-samlingen-19.jpg

Katharina og Melany diskuterer hvordan vi kan bevare den opprinnelige overflatebehandlingen fra 1800-tallet. Mye historisk informasjon ligger under støv og smuss.

Vårt privilegium er at vi nå kan se på skulpturene med nye øyne og vurdere om vi vil vise tidens spor, eller «vaske» bort både smuss og nedbrutte overflatebehandlinger. De første undersøkelser og renseprøver taler for at det blir en gyllen middelvei. Gipsen blir ikke «kritthvit», men overflatesmuss løftes av, mens skjemmende flekker og åpne, hvite sår lukkes.

Neste steg: Å samle sammen en gipsskulptur

Det er mange prosesser skulpturene i gipssamlingen må gjennom før de kan presenteres for besøkende i det nye museet. Da skulpturene i sin tid ble magasinert bort, ble hoder, armer og ben demontert for trygt å kunne transporteres. Deler som ble pakket i ulike kolli skal nå gjenfinnes og samles. Svake sammenføyninger der for eksempel arm møter skulder skal undersøkes og diagnostiseres. Montering og demontering gir slitasjeskader, og mange ledd må forsterkes. Alle deler må være stabile og komplette før de endelig monteres for siste gang på Vestbanen.

Fortellingen om dette arbeidet kommer vi tilbake til. Fortsettelse følger!