Samlinger og forskning

Design og kunsthåndverk

Nye allianser: industrien og kunsten. 1900–1920

Design- og kunsthåndverksbevegelsene på slutten av 1800-tallet markerte begynnelsen på den moderne designhistorien. Modernismens forløpere ønsket å relatere design og kunsthåndverk til det industrialiserte samfunnet. De la tidens stil, historismen, bak seg og vektla enkle former tilpasset mekanisering og standardisering. Imidlertid oppfylte de rimelige, masseproduserte varene ikke alltid pionerenes skjønnhetsidealer.

Det utviklet seg en bevissthet om samspillet mellom maskinell fremstilling, form og funksjon. Produktenes estetiske kvaliteter var et sentralt spørsmål for de kombinerte skolene og verkstedene Wiener Werkstätte (1903) og Deutsche Werkstätten (1907). De ønsket å fremme «håndverk og industri i kunstnerisk retning», med «gode, rasjonelle mønstertyper». Andre skoler hentet også impulser fra samtidens avantgarde innen billedkunst, arkitektur og filosofi. Bruk av ornamenter som kunne vanskeliggjøre maskinproduksjon, skulle unngås. Den østerriksk-ungarske arkitekten og designeren Adolf Loos' motto «ornament – en forbrytelse» (1908) ble retningsgivende.

I Norge ble Foreningen Brukskunst etablert i 1918 etter tyske og svenske forbilder. Allerede i 1919 lanserte den programmet for «den moderne stilen» og ideen om standardiserte ferdigvarer. Den moderne stilen skulle være bygget på ærlighet, rasjonalitet og fornuft. Det tok lang tid før de nye ideene ble realisert, og fremdeles var det stort sett ingeniører som formet produktene. Designprofesjonen utviklet seg relativt sakte i Norge. Selv om vi finner enkeltstående tidlige eksempler, ble industridesigneren først en realitet på 1950-tallet.

Stilutviklingen i Norge fulgte stort sett Nord-Europas, men et innslag av nasjonalromantisk nybarokk gjør seg gjeldende rundt Jubileumsutstillingen i 1914.

De tidlige modernistenes arbeider

kan grovt deles i to hovedgrener, design og kunsthåndverk. En del arbeider viser også glidende overganger mellom disse to grenene. Møblene, glasset og sølvet ble ofte laget på store fabrikker, men delvis med håndverksbaserte metoder. En fellesnevner er enkelhet og funksjon som foregriper og slår an tonen for det modernistiske uttrykket.