Samlinger og forskning

Design og kunsthåndverk

Modernismens dilemma: funksjon og merkevarer. 1930–1945

Mellomkrigstiden og den 2. verdenskrig innebar en dyptgripende samfunnsmessig og økonomisk omlegging i industrilandene. Produksjonsforholdene og kravene til effektivitet og funksjonalitet ble skjerpet.

USA fikk en sentral rolle som leverandør av nye designprodukter, særlig etter at mange av lærerkreftene fra Bauhaus hadde emigrert fra Tyskland. I løpet av 1930-40-årene endret uttrykket seg fra det strengt geometriske til mykere og mer avrundete former. Disse var inspirert av den amerikanske strømlinjeformen (streamline), som fremhevet det aerodynamiske og organiske. Standardisering og rasjonalisering av den industrielle produksjonen var fortsatt viktige spørsmål, men det var ønske om ny form som ble fremhevet. Produktet som merkevare og statussymbol kom etter hvert til å overskygge det funksjonelle aspektet.

I Norge førte impulsene fra Stockholmsutstillingen i 1930 til det store gjennombruddet for funksjonalismen. På Foreningen Brukskunsts utstilling i Kunstnernes Hus samme år ble det for første gang stilt ut masseproduserte salgsvarer. Dette var et direkte resultat av foreningens arbeid for å få kunstnere til industrien. Også produsentene fikk gradvis forståelse for at dette var viktig. Formgiveren var fremdeles vesentlig opptatt av god form. Under krigen var det begrenset produksjon, men man fikk etter hvert kunnskap om den internasjonale krigsindustriens nye materialer og teknikker.

Funksjonalisme og strømlinjer

I 1930-årene fikk funksjonalismen et mykere uttrykk. De strenge formene hadde problemer med å slå an. Art deco og den organiske funksjonalismen (streamline) fra USA virket forløsende. Aaltos laminerte bøytresmøbler fikk større popularitet enn de kjølige stålrørsmøblene. På Stockholmsutstillingen i 1930 så man en tydelig todeling mellom det strenge og det myke, mens stilen på Verdensutstillingen i Paris i 1937 var overveiende myk i sitt uttrykk. Porselens-, sølv- og emaljearbeidene fra Norge vakte oppsikt og ble priset for «subtil enkelhet».