Samlinger og forskning

Design og kunsthåndverk

Modernismens revers: ironi og mangfold. 1980-årene

Internasjonalt kom de første reaksjonene mot modernismen sent på 1960-tallet. Gradvis vokste det frem et postmoderne program. Dette var først og fremst en reaksjon mot modernismens maskin-estetikk, dens selvhøytidlighet og mangel på humor og ironi. Nå ble det regionale, historiske og dekorative uttrykket aktuelt.

Postmodernismen har et sammensatt og komplekst stiluttrykk. Noen av mange kjennetegn er en uortodoks lek med elementer fra klassisismen og art deco, kombinert med nonfigurative, humoristiske eller ironiserende uttrykk. Italieneren Ettore Sottsass lanserte i 1981 den radikale designgruppen Memphis som brøt med de etablerte normene for stygt og pent. Deres arbeider var en reaksjon på modernismens rasjonalitet og funksjonalitet. Det ble satt spørsmålstegn ved den gode smaken og det som ble oppfattet som modernismens misjonspregede virksomhet.

I Norge arrangerte designerne i Oslo i 1980 en skinnbegravelse for scandinavian design for å markere at modernismens epoke var over. Etter opprettelsen av Instituttet for industridesign i 1983 fikk designerne høyere status. De ble nå seriøse partnere i industrien og var med i produktutviklingen fra prosjektering til markedsføring. I 1984 arrangerte Galleri F15 en utstilling med arbeider fra Memphis-gruppen. Umiddelbart etter var det nye takter i norsk design: det ekspressive, frigjorte og lekende. Samfunnets behov var ikke lenger det primære. Individuell markedsføring og konkurranse tok over.

Det norske kunsthåndverket ble i denne perioden hovedarenaen for en fruktbar utvikling. Det var ikke lenger nødvendig å stå på barrikadene for fagfeltets posisjon. Nå fikk det kunstneriske aspektet full uttelling, og inspirasjon ble hentet fra lokale tradisjoner så vel som fra urbane og globale trender.

Postmodernisme i 1980-årene

De første postmoderne tendensene viste seg i kunsthåndverket og i de mykere industrigrener som glassverk, porselensfabrikker, metallverksteder og møbel- og tekstilindustri. Modernismens strenge krav til form og funksjon ble avløst av lek og eksperimenter med uortodokse former, farger og ornamenter. Det utviklet seg en ny estetikk som utfordret modernismens regler om stygt og pent. Ornamentbruken kom ofte til uttrykk i hybride og utrerte former. Mottoet var ikke lenger «less is more», men «less is a bore».