Samlinger og forskning

Design og kunsthåndverk

Postmodernismens død? Minimalisme versus maksimalisme. 1990-årene til i dag

Stilistisk har 1990-årene og frem til i dag vært preget av et mangfold som bare kan sammenlignes med det man hadde for hundre år siden. Likhetspunktene er mange, særlig når det gjelder en fornyet interesse for historiske referanser. Det stilistiske spennet ligger mellom streng minimalisme og en sensuell, organisk maksimalisme.

Interessen for modernismens tidligere epoker har kommet til uttrykk i begreper som retromodernisme og scandinavian modern. Disse variasjonene kan ikke defineres som stiler, men bør sees som innlegg i debatten om kunst og kitsch, funksjon og følelse, modernisme og postmodernisme.

1990-årenes ideer har resultert i fruktbare krysninger mellom kunsthåndverk, industridesign og virtuell design. Næringsrettet design som konkurranseverktøy er blitt et begrep, både med hensyn til innovasjon og markedsføring. Nå vektlegges kommunikasjon, identitet og opplevelse. Dette fører til en rekke dilemmaer og spenninger i forhold til de opprinnelige idealene for god design.

I Norge blir nasjonale myter om lokal forankring og naturnærhet stadig utfordret av den internasjonale utviklingen. Våre designere og kunsthåndverker har i dag hele verden som virkefelt. Formgivningsmiljøet har fått et oppsving der kreative ideer utvikler seg i takt med en stadig økende designbevissthet hos folk flest. Opprettelsen av innkjøpsfondet for norsk kunsthåndverk i 1991, Norsk Form i 1993 og Norsk Design- og Arkitektursenter i 2004 er uttrykk for en kulturpolitisk satsning. Dette vil gi ringvirkninger langt inn i det nye millenniet.

Postmodernisme fra 1990-årene til i dag

Stilistisk sett har minimalismen stått sterkt i 1990-årene. Reduksjon, forenkling og måtehold er en videreføring av de gamle, modernistiske designidealene. Et rendyrket designbegrep ligger bak det strengt iscenesatte rom med diskret fargesetting og noen få, enkle møbler og gjenstander. En søken etter enkelhet, stillhet og nærhet står i sterk kontrast til det flyktige forbrukersamfunnet. Fenomenet har vært sett som noe trendy og urbant, mens mange har tolket det som en slags antimaterialisme. Samtidig er det en tendens til opprør mot minimalismen. En overdådig og organisk maksimalisme gjør seg stadig gjeldende. Den amerikanske designeren Louis Sullivans berømte utsagn fra 1896 «form følger funksjon» kan nå erstattes med «form følger følelser».