Nasjonalskatter fryses ned

Nasjonalmuseet har digitalisert og deponert sentrale verk fra samlingen til Arktis verdensarkiv, som befinner seg 300 meter inn i en nedlagt kullgruve på Svalbard.

Edvard Munchs «Skrik» og Harald Sohlbergs ikoniske «Vinternatt i Rondane» er blant verkene som er digitalisert, lagret på plastfilmruller og lagt i arkivet inne i gruven. Den tørre, kalde og oksygenfattige luften gir optimale forhold for lagring av digitale minner, og filmrullene vil ha en levetid på minst 500 år.

Lagringen krever ingen energi og gir dermed ingen utslipp. Lys er det eneste som trengs for å tolke innholdet på filmrullene. Dataene lagres også offline, for å sikre dem mot cyberangrep som kan slette, endre eller bidra til at sensitive data havner på avveie. Det norske selskapet Piql har ansvar for prosjektet, de har også utviklet lagringsmetoden.

Nasjonalmuseet har ansvar for å samle, forvalte og formidle vår felles kulturarv og dette er en unik måte å sikre at de som kommer etter oss kan få glede og nytte av våre mest unike kulturskatter

Stina Högkvist, samlingsdirektør i Nasjonalmuseet

StinaTV2.jpg

Skjermdump © TV 2. Se innslaget fra deponeringsseremonien her

Objekter fra hele verden lagret i permafrosten

Til sammen er 25 organisasjoner fra 10 nasjoner representert i verdensarkivet hittil. Vatikanets bibliotek og nasjonalbibliotekene i Mexico, Brasil og Italia er blant bidragsyterne som deltok sammen med Nasjonalmuseet i årets deponeringsseremoni.

Verk av Máret Ánne Sara, Hannah Ryggen, Jan Groth, Erling Viksjø i tillegg til Baldisholteppet og dronning Mauds kroningskjole er blant Nasjonalmuseets kulturskatter som ble lagt i gruven i år. Gjennom langtidslagring i Arktis verdensarkiv kan Nasjonalmuseet sikre at informasjon og kunnskap om kunsten blir tilgjengelig for fremtidige generasjoner.