Per Barclay
Merkelige sammenstillinger av materialer som skaper motsetninger og paradokser er karakteristisk for Barclays verker.
© Per Barclay, Uten tittel, 1993, installasjon
I installasjonen Uten tittel (1993) står oljen i en sterk kontrast til huset og trommene. Oljen er et foredlet naturprodukt, mens huset og trommene er
menneskeskapte. Lyden fra tre trommer er betrakterens første erfaring med installasjonen. Trommene henger tilsynelatende i
løse luften, i en struktur formet som et hus. Taket og veggene er av glass og reisverket i aluminium. På gulvet ligger et
tykt lag med spillolje. Huset er helt lukket, uten mulighet for noen å ta seg inn. De tynne vairene som holder trommene oppe
gir en faretruende følelse av at de når som helst kan ryke og falle ned i oljen. Hjemmets trygge sfære er ikke lenger trygt,
og den lukkede formen har noe klaustrofobisk over seg.
Felles for Barclays installasjoner er at de besitter rommet og gjør det til en del av verket. Oljen skaper reflekser av rommet
rundt selve huset og lager store, romlige virkninger som får det lille huset til å virke større enn det den faktisk er. Den
skaper et spill mellom rommet betrakteren befinner seg i – rommet i huset – og det illusoriske rommet på oljens speilblanke
flate.
Til tross for den stramme utformingen, hvor hver tekniske detalj er utformet ytterst presist, ligger det en ekspressiv holdning
til kunstverkets vesen. "My work represents daily tension" har Barclay en gang sagt.¹ Dette utsagnet kan relateres til Edvard
Munchs følelsesladde malerier. Med Munch som forbilde, reiste kunstneren til Italia i 1979. Her gjorde påvirkningen fra transavantgardistene
og arte povera seg gjeldende og formet Barclay som kunstner i internasjonal klasse. Per Barclay er født i 1955 i Oslo. Han
bor og arbeider i Paris.
Ahnikee Østreng
¹ Karin Hellandsjø, Per Barclay, Utstillingskatalog, Museet for samtidskunst, 1999, s. 7