Gammel teglsteinsbygning. Park med plen, trær og busker i forgrunnen. Biler parkert langsmed fasaden.
Blir det ny inngang til Nasjonalgalleriet fra Tullinløkka?
Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Nasjonalgalleriet er blant landets viktigste bygninger, og hører til i historien om Norge. Publikumsaktiviteter på grunnplanet og ny inngang fra Tullinløkka er blant forslagene for framtidig bruk.

- En rehabilitering vil gi muligheter for stor fleksibilitet og en rekke ulike utstillingsprogrammer. Et framtidig innhold må ha en tydelig rolle og profil, og representere noe vi ikke allerede har fra før, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo. Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB har studert mulighetene for bygget.

En plan for å åpne, utvikle og verne Nasjonalgalleriet

Studien ser på hvordan Nasjonalgalleriet kan utvikles og moderniseres på byggets premisser. Grunnplanet, som har vært stengt for publikum, forslås nå åpnet. Ny inngang fra Tullinløkka, kanskje med spisested og uteservering, og utvikling av et tilbud byen ikke har fra før er blant forslagene til hvordan det ærverdige bygget kan brukes fremover.

Nasjonalgalleriet var det første kunstmuseet som ble bygget i Norge. Dette er grundig vurdert i mulighetsstudien prosjektleder i Sparebenkstiftelsen DNB overleverte til statsråd Abid Q. Raja i dag. Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB har gjennomført studien på oppdrag fra kulturdepartementen. Arbeidet startet i januar 2019. 

Nasjonalmuseet har invitert bredt til en fargerik debatt om hva Nasjonalgalleriet skal romme i fremtiden.

Abid Q. Raja, kulturminister

- Dette blir spennende. Det er et inspirerende og imponerende arbeid som er lagt ned her, og bygget representerer en utrolig historie, sa kulturminister Raja under overrekkelsen.

- Nasjonalgalleriet er nok et bygg ikke alle har et forhold, men et bygg alle bør har et forhold til. Debatten som vil komme i forbindelse med denne prosessen vil øke bevisstheten omkring Nasjonalgalleriet blant folk, sa Raja videre.

- Hovedmålet for oppussingen er å åpne, utvikle og verne Nasjonalgalleriet. Ambisjonsnivået for rehabiliteringen bør være langsiktig, med vekt på kvalitet, men med en praktisk tilnærming til hva som er nødvendig for videre drift og formidlingsarbeid, sier Martin Eia-Revheim, prosjektleder fra Sparebankstiftelsen DNB. 

Ambisjonsnivået man legger seg på i mulighetsstudien reflekterer byggets historiske verdi.

Abid Q. Raja, kulturminister

Det er gjort en analyse av ulike interessenters forslag til etterbruk. Forslagene er allsidige og omfattende. Mange eksisterende institusjoner foreslår tverrfaglige samarbeid. 150 personer har deltatt i én til én samtaler i studien. Hvis man finner nye måter å organisere utstillinger på kan det gi nye perspektiver utover det hver enkelt institusjon kan tilby alene. Det nye Nasjonalgalleriet vil kunne utvide perspektivet gjennom tilgang til flere samlinger, ulike tradisjoner og fortolkningsmåter. På den måten kan Nasjonalgalleriet fortsatt fremme kunstens betydning i samfunnet.

Nye innganger, nye muligheter

- Hvordan museumsbygningen på en bedre måte kan åpnes mot Tullinløkka har vært en diskusjon i mer enn 100 år. Området rundt Tullinløkka er i rivende utvikling og det er på høy tid å knytte Nasjonalgalleriet tettere til det øvrige bymiljøet, sier Eia-Revheim.

- Hvis eksisterende innganger mot sør, vest og nord aktiveres kan arealer i bygningen benyttes uavhengig av hverandre. Da vil bygningen også få større åpenhet til omgivelsene rundt og bli mer tilgjengelig for alle publikumsgrupper, fortsetter han.

Gjennom en restaurering kan grunnplanet, som alltid har vært stengt for publikum, åpnes. Det er også muligheter for å bygge et nytt serveringssted mot Tullinløkka med muligheter for uteservering.

Bygningen er et museumsobjekt i seg selv

Nasjonalgalleriet er fredet og Riksantikvarens fredningsvedtak vektlegger byggets verdi i nasjonsbyggingen etter 1814. Som første kunstmuseum i Norge, og i kraft av sin historie og funksjon er bygget av nasjonal betydning som et museumsobjekt i seg selv. I fredningsvedtaket fra 2012 la Riksantikvaren til grunn at bygningen – som er en del av fortellingen om Norge - fortsatt skal være et visningssted for kunst.

- Det opprinnelige Nasjonalgalleriet, som sto klart i 1881, ble finansiert av Christiania Sparebank, som var forløperen til Sparebankstiftelsen DNB. Derfor har vi en spesiell interesse for at Nasjonalgalleriet også i fremtiden skal kunne romme aktiviteter og tilbud innenfor kunstfeltet, sier André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB.

- Jeg ser frem til del to av mulighetsstudien. Jeg er spent på fortsettelsen som kommer før sommeren 2021, sier Raja. I del skal det jobbes fram programforslag for aktiviteter og utstillinger, modell for organisasjon, finansiering og drift.