Gammel teglsteinsbygning. Park med plen, trær og busker i forgrunnen. Biler parkert langsmed fasaden.
Blir det ny inngang til Nasjonalgalleriet og uteservering på Tullinløkka?
Foto: Frode Larsen / Nasjonalmuseet

Mulighetsstudien foreslår at Nasjonalgalleriet blir en arena for samarbeid og forskning for landets museer og relevante fagmiljøer. Samtidig skal det være utstillinger, publikumsaktiviteter og en møteplass for alle.

– Konseptets hovedidé handler først og fremst om hvilken felles kraft som kan utløses når museer samles rundt ulike samarbeid. Effekten vil over tid kunne få stor betydning – til glede for publikum både på Nasjonalgalleriet og i alle andre samarbeidende museer, sier Martin Eia-Revheim, som har vært prosjektleder for mulighetsstudien.

Mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet

Sparebankstiftelsen DNB og Nasjonalmuseet har fått ansvar for å lede og finansiere arbeidet med en mulighetsstudie for Nasjonalgalleriet. Prosjektleder Martin Eia-Revheim, som er ansatt i Sparebankstiftelsen DNB, startet arbeidet i januar 2019, på oppdrag fra Kulturdepartementet og daværende kulturminister Trine Skei Grande.

Del 1 av mulighetsstudien ble overrakt 24. september 2020 til daværende kulturminister Abid Q. Raja. 26. januar 2022 ble del 2 overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen. 

Kulturminister med rapport i hånden. Fem mennesker på rad.
Del 2 av mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet ble overrakt kulturminister Anette Trettebergstuen 26. januar 2022.
Foto: Oda Malmin

En plan for å åpne, utvikle og verne Nasjonalgalleriet

Mulighetsstudien presenterer forslag til konsept, organisering, finansiering og drift. Konseptforslaget kalles «Nye historier».

Trappetunnellen i Nasjonalgalleriet.
Foto: Nasjonalmuseet

Arena for kunnskapsdeling og forskningslaboratorium

Forslaget vil gjøre Nasjonalgalleriet til en arena for nye former for samarbeid på tvers av institusjoner og fagtradisjoner, hvor fagmiljøene kan lære av hverandre for å møte publikum på nye måter.

Nasjonalgalleriet kan være en arena der for eksempel forskere, kunstnere, konservatorer og kuratorer fra forskjellige fagmiljøer kan dra nytte av kunnskapsdeling og samarbeid.

Det foreslås å etablere et forskningslaboratorium som inkluderer både kunstnerisk og museumsfaglig utviklingsarbeid. Et slikt laboratorium kan over tid utvikles til et nasjonalt senter for fremragende utstillingsproduksjon og museumsforskning.

En inkluderende møteplass for alle

Publikum skal få muligheten til å oppleve skiftende utstillinger, foredrag, aktiviteter og andre tilbud. Det vil være mulig med en åpen serverings- og møteplass i midten av bygningen, med direkte kontakt til Tullinløkka og mulighet for uteservering.

Utstillingene og den samlede aktiviteten i Nasjonalgalleriet skal være relevant for dagens befolkning og ha ambisjoner om å tiltrekke seg publikumsgrupper som normalt ikke besøker museene.

Nasjonalgalleriet er et museumsobjekt i seg selv

Nasjonalgalleriet er fredet og Riksantikvarens fredningsvedtak vektlegger byggets verdi i nasjonsbyggingen etter 1814. I fredningsvedtaket fra 2012 la Riksantikvaren til grunn at bygningen – som er en del av fortellingen om Norge - fortsatt skal være et visningssted for kunst.

I rapporten foreslås det at Nasjonalmuseet innlemmer Nasjonalgalleriet som en naturlig del av museets samfunnsoppdrag og samling.

– Nasjonalgalleriet ble bygget som det første kunstmuseet i Norge og hører uløselig til Nasjonalmuseets historie, virke og samling. Det er viktig for oss å finne en modell for hvordan Nasjonalgalleriet kan inngå som en del av vårt oppdrag i fremtiden, levende og fylt med innhold. I tillegg kan man nærmest si at bygget i seg selv hører hjemme i museets samling og dermed bør innlemmes i den, sier Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo.

Rehabilitering og drift av Nasjonalgalleriet

I rapporten anbefales det å etablere en uavhengig stiftelse som får ansvar for rehabiliteringen av bygget. Stiftelsen skal også eie og drive Nasjonalgalleriet som arena for kunstformidling og samarbeid mellom ulike museer og andre kulturaktører. I modellen som er skissert foreslås det at Sparebankstiftelsen DNB tilfører 130 millioner kroner til den nye stiftelsen til rehabilitering av bygget.

– Nasjonalgalleriet er blant landets viktigste bygninger, oppført som det første kunstmuseet i Norge. Den opprinnelige bygningen, som sto klart i 1881, ble finansiert av Christiania Sparebank, som var forløperen til Sparebankstiftelsen DNB. Derfor har vi en spesiell interesse for å sikre museet for fremtidige generasjoner, sier André Støylen, direktør i Sparebankstiftelsen DNB.

Ønske og behov for en samarbeidsarena

Rapporten som ble overlevert kulturminister Trettebergstuen 26. januar 2022 bygger videre på analysen av ulike interessenters forslag til bruk av bygget, gjort i del 1 av rapporten i 2020. Her har et bredt utvalg av aktører i kunst- og kulturfeltet bidratt. Det ble gjort drøyt 150 intervjuer og presentert totalt 18 programforslag.

Her kan du lese del 1 av mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet

Flere av informantene pekte her på behovet for en tverrfaglig samarbeidsarena for læring og formidling av innhold, som ikke vil være mulig eller naturlig innenfor rammene av hver enkelt institusjon. Rapporten tar også hensyn til føringer og anbefalinger i den nye museumsmeldingen, hvor behovet for mer samarbeid og forskning er spesielt vektlagt.

– Det nye Nasjonalmuseet vil vise museets samling på nytt og spennende vis. Vi ser derfor for oss at Nasjonalgalleriet vil være et riktig sted for samarbeid og programfellesskap mellom landets museer, og slik videreutvikle fortellingen om Norge, sier Nasjonalmuseets styreleder Maria Moræus Hanssen.

Les del 2 av mulighetstudien for Nasjonalgalleriet her

Se også det digitale arkivet: Nasjonalgalleriet+ arkivet