I utstillingen «Aase Texmon Rygh. Evighetens form» kunne publikum ta på verkene.
Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli

Møt fire av foredragsholderne. Hvilke tanker har de om tema?

25. og 26. november kan du bli med på formidlingsseminaret Spreng grensene! Formidling blir forskning.  Hvis du ikke har billett kan du følge oss digitalt via YouTube: dag 1 og dag 2.

Marit Ulvik. Professor ved institutt for pedagogikk, UiB

Marit Ulvik. Professor ved institutt for pedagogikk, UiB.
  •  Hvordan kan formidlere forske på det de utvikler for publikum?

Det finnes mange eksempler på god museumsformidling som aldri blir kjent utover egen krets. Ved å undersøke systematisk det de utvikler for publikum, koble det til teori og legge undersøkelsen fram for andre, kan museumsformidlere forske på sin egen virksomhet.

  • Hvorfor er det viktig for museet at det gjøres?

På den måten kan de utvikle sin egen praksis og ikke minst bidra til et felles kunnskapsgrunnlag for sin egen profesjonelle gruppe.

  • Hva vil du snakke om på Formidlingsseminaret?

På formidlingssemiaret vil jeg utdype hva det vil si å forske på egen praksis og deretter gi eksempler på hvordan det kan gjøres.

Mattias Bäckström. Førsteamanuensis ved NTNU

Mattias Bäckström. Førsteamanuensis ved NTNU.
  • Hvordan kan formidlere forske på det de utvikler for publikum?

Å forske i og gjennom utstillinger kan foregå når aktører – som formidlere, forskere, kuratorer, designere og teknikere – setter ferdighetene sine i spill og på spill. I slike utstillingsproduksjoner organiserer aktørene en felles dannelsesaktivitet: forskeren lærer om formidlerens ferdigheter, formidleren om forskerens ferdigheter, kuratoren om formidlerens ferdigheter, formidleren om kuratorens ferdigheter, og så videre. Forskningsresultatet blir ny og original kunnskap, som integrerer ekspertenes kyndighet, begynnernes undring, utstillingsgruppens allmenndannelse og utstillingens mediespesifikke uttrykk. 

  • Hvorfor er det viktig for museet at det gjøres?

Å bygge utstillinger har vært en viktig museumsvirksomhet i godt over 150 år. I lang tid hadde presentasjoner i form av utstillinger samme vitenskapelige verdighet som de i form av tekster. Det er ikke tilfelle i dag. Men det er mulig å organisere utstillingsproduksjoner som forskningsprosesser der utstillingene selv blir en slags forskningspublikasjon.

  • Hva vil du snakke om på Formidlingsseminaret?

I innlegget mitt 25. november vil jeg beskrive hvordan forskning i og gjennom utstillinger kan bli legitimert teoretisk og organisert praktisk. Jeg vil også beskrive hva slags forskning og kunnskapsproduksjon det handler om i slike utstillingsspesifikke forskningsprosjekter.

Line Engen. Kurator formidling, Nasjonalmuseet

Line Engen. Kurator formidling, Nasjonalmuseet.
  • Hvordan kan formidlere forske på det de utvikler for publikum?

Dette bør kunne gjøres på flere måter alt ettersom hvilken formidlingsform det dreier seg om. Det er behov for en nytenkning av forskning i museet, hvor nye metoder og formater tas i bruk. Må kunnskapen vi genererer gjennom formidlingsaktivitet deles som en akademisk artikkel for å anerkjennes som forskning? Hva med å dele den nye kunnskapen gjennom workshops, seminarer eller visninger av formidlingspraksisen slik de gjør ved britiske Tate?

  • Hvorfor er det viktig for museet at det gjøres?

Det hele henger sammen med spørsmålet: Hva ønsker museet med forskning? Som alt annet museet gjør, bør også forskningen forholde seg til overordnet strategi. Hvis vi skal nå ut til et bredt publikum og være relevant, da må også praksisene vi skaper for publikum undersøkes og evalueres metodisk og grundig, og vi må kunne dele kunnskapen oss imellom – innad i museet og med museene og fagfeltet utenfor. Slik kan vi få bedre praksis.

  • Hva vil du snakke om på Formidlingsseminaret?

Jeg vil snakke om hvorfor det er så viktig å tenke nytt om forskning i museet, og hvorfor det er så viktig at flere fagfelt og stemmer i museet bidrar inn i denne nytekningen. Jeg vil vise til erfaringer jeg har gjort meg gjennom mine snart tretten år i bransjen – og arbeidet vi gjør i FoU-teamet for formidling ved Nasjonalmuseet.

Emily Pringle. Head Of Research, Tate

Emily Pringle. Head Of Research, Tate.
  • Hvordan kan formidlere forske på det de utvikler for publikum?

For museum educators to frame their practice as research there needs to be a broad understanding of what research is across the museum. Rather than seeing research as only undertaken by academics in particular disciplines, it is more helpful if we see research as a process of structured enquiry that is framed by a question and which creates new knowledge that goes out into the world. Seeing research in these broader terms allows museum educators’ practice to be framed as research.

  • Hvorfor er det viktig for museet at det gjøres?

The practice-based research that museum educators and other museum professionals do is vital for the museum because it allows for questioning, analysis and reflection on the work of the institution. Exploring questions, interrogating our practice and seeking to change and learn from the knowledge that comes from research ensures that the work we do is of high-quality and relevant to our audiences.

  • Hva vil du snakke om på Formidlingsseminaret?

In my talk I will share some of the findings from a research project I undertook in 2018 that explored how practice-based research can take place in art museums. In particular I will draw on my experiences of developing practice-based research across the Learning division at Tate in London.