«Learning from Norway» – seminar om bofellesskap i Italia
Diskusjonen fra utstillingen What We Share lever videre. Lørdag 25. september samlet italienske arkitekter, forskere og boligutviklere seg i Den nordiske paviljongen i Venezia for å lære av utstillingen og av den nye bølgen bofellesskap i Norge. Et viktig diskusjonstema var hvordan italienerne kan utvikle sine egne modeller for bofellesskap.
Vertskap for seminaret var bolig-tenketanken Homers, med base i Torino. Med utstillingen «Det vi deler. En modell for bofellesskap» som ramme diskuterte deltagerne hva Italia kan lære av den nordiske bofellesskapsmodellen og hvordan Italia kan utvikle flere bofellesskap. Rundt bordet satt utviklere, arkitekter og forskere fra arkitektskolene i Torino, Milano og Venezia.
"I Italia hørte vi om bofellesskap for første gang for femten år siden. Da publiserte Politecno i Milano forskningsresultater fra studier om publikums interesse for boformen gjort i samarbeid med et privat eiendomsutviklingsselskap." skriver Silvia Cafora i Homers. "Nå vil vi se på norsk bofellesskap-bygging for å forstå komponentene av fenomenet i de nordiske landene generelt og Norge spesielt. Vi vil identifisere hvilke elementer som er mulige og fornuftige å gjenskape i det italienske markedet."
Cafora innledet med påstanden om at tilbud og etterspørsel ikke henger sammen. En undersøkelse viser at 98% av de spurte var interessert i vite mer om fenomenet bofellesskap – mens kun 0,003 prosent av italienere bor i en delt boform.
Kurator Martin Braathen fra Nasjonalmuseet fortalte om bakgrunnen for utstillingen What We Share i Venezia, mens Siv Helene Stangeland fra Helen & Hard arkitekter presenterte pågående arbeider og erfaringer med utvikling av bofellesskap. Ett av Stangelands budskap var at et prosjekt alltid må finne en lokal forankring. Italia har en annen og mer sosial kultur enn Norden. Italienere er vant til et rikere gateliv, andre familiestrukturer og har et annet klima – trenger de egentlig bofellesskap som modell?, var hennes polemiske spørsmål.
Provokasjonen ble plukket opp av deltagerne, som argumenterte for at bofellesskap har stort potensiale. Ezio Micelli fra IUAV mente at interessen for mer bærekraftige boformer er et krav blant yngre italienere. Derimot trenger den nordiske modellen noen justeringer for å fungere i det italienske samfunnet. Den må finne nye finansieringsformer og andre delefunksjoner – det å dele storkjøkken er det for eksempel lite interesse for blant italienere, hevdet Matteo Robiglio fra Homers.
Et likhetstrekk med Norge er den store andelen av selveierskap i Italia – 80% av eier din egen bolig. For å få tilgang til eiendom, kan det ligge stor verdi i å transformere eksisterende bygninger og forlatte industrilokaler, mente Simone Sfriso fra Venezia-arkitektene TAM Associati.
Andre bidragsytere var Raul Pantaleo fra TAM Associati, Andrea Mariotto og Andrea Curtoni.