Gitte Dæhlin, Espen Tveit, Sandra Mujinga, Hans Gude og Inga N. Pedersen er noen av kunstnerne som ble ervervet i mars og april.

Hvert eneste år kommer det hundrevis av nye verk inn i Nasjonalmuseets samling. Her er noen smakebiter fra det som ble innlemmet i mars og april 2021.

16 grafiske verk av Inga Nordsletta Pedersen

Pedersens motiver er hentet fra Sápmi, spesielt områdene rundt Karasjok, der hun vokste opp. Hun beskriver ulike hverdagslige hendelser i en figurativ stil, som lekende barn, en barndåp, båtliv og fiske, og forelskede par. Verdt er det å legge merke til hennes barndomsminner av hverdagen i Finnmark under andre verdenskrig.

Pedersen (f. 1933) har hele sitt voksne liv vært aktiv som kunstner. Store deler av hennes kunstproduksjon består av grafikk, spesielt etsninger, men hun har også laget billedvev.

 

Installasjonen «Nokturnal Kinship» av Sandra Mujinga

Sandra Mujinga, «Nokturnal Kinship», 2018.
Foto: Thor Brødreskift / Bergen Kunsthall

Nokturnal Kinship er et gjennombruddsverk for Mujinga. Installasjonen består av tre skulpturer av kunstig skinn, lykra, polyester, maljer og reflekser. Verket stammer fra Mujingas performance med samme navn fra 2018.

Mujinga er interessert i hvordan synlighet og usynlighet utarter seg i dag, hvor vi kontinuerlig iscenesetter oss selv i sosiale medier og etterlater digitale brødsmuler som bidrar til økt overvåkning. Denne installasjonen viser overdimensjonerte figurer som kanskje oppleves som truende på grunn av sin størrelse og hva de skjuler, men som og tar deg med inn i en slags utenomjordisk klubb eller i en gigantisk green-screen.

Hovedverk av Gitte Dæhlin

Hun som Bærer Minnet om denne Jorda, Hvor Bærer denne Jorda henne? viser en kvinnefigur som bærer en tung bør på sine skuldre. Skulpturen er laget av lær, hestehår og tekstiler. Det er et verk med eksistensielle, politiske, feministiske og økologiske undertoner.

Skulpturen hadde en sentral plass i utstillingen Actions of Art & Solidarity som ble vist på Kunstnernes Hus i år. 

skulptur med kvinne henger på veggen ovenfor ei trapp
Gitte Dæhlin «Hun som Bærer Minnet om denne Jorda, Hvor Bærer denne Jorda henne?», 1980-1983.
Foto: Vegard Kleven. Gjengitt med tillatelse fra Kunstnernes Hus og OCA.

I 1977, 21 år gammel, flyttet Dæhlin til Mexico, og ble boende livet ut. Her engasjerte hun seg sterkt i kampen for urfolks og kvinners rettigheter, og hun lot seg inspirere av kunsten og kulturen.

Dæhlin er også opptatt av diskusjoner rundt kunsthåndverk og kunsthistorie. Denne skulpturen er talende verk som åpner for ulike typer diskusjoner: Hvordan skal vi håndtere fortidens kunst? Og hvordan kan vi skrive kunsthistorie for fremtiden? Hvordan skiller kunsten slik den ble formet og lest i sin samtid seg fra hvordan vi ser den i dag?

Syv fotografier av Espen Tveit

Espen Tveit tilhørte kretsen rundt Forbundet Frie Fotografer som fornyet norsk kunstnerisk fotografi på slutten av 1970-tallet, med blant annet Tom Sandberg, Dag Alveng og Per Berntsen.

De syv innkjøpte fotografiene ble nylig vist på Galleri K. Fotografiene er knyttet sterkt opp mot det norske miljøets innflytelse fra amerikansk fotografi.

Hans Gude, «Fra Balestrand», 1848

Fra Balestrand er malt samme år som Brudeferd i Hardanger, og motivene er hentet fra samme område. Mens Brudeferd i Hardanger viser fest og høytid, er det hverdagsliv som skildres i Fra Balestrand. Maleriet er fullt av fortellinger, om menneskenes liv på gården, om blomster, modent korn og mosegrodde steiner, om brevannet og den kjølige høstluften.

De to maleriene vil bli et ikonisk par som kan oppleves sammen i det nye Nasjonalmuseet i 2022.

Jobber ... Jobber ...

Fra Balestrand har antakeligvis ikke vært utstilt siden 1848, og er i svært god stand. Nasjonalmuseet har fra før ingen større malerier fra 1840-årene som er utført av Gude alene. Maleriet viser Gudes maleteknikk fra tidlige år og vil også gi et godt grunnlag for forskning både for konservatorer og kunsthistorikere.

Kanne av Anne Rasmussen

Kanne av Anne Rasmussen, 1970-tallet
Foto: Blomqvist

Keramikeren Anne Rasmussen (f. 1937) arbeidet bevisst med å gi formene sine en individuell karakter og fulgte aldri noen mal eller form. Hun arbeidet helst i blåleire med egne blandede glasurer med farger hentet fra naturen.

Innkjøpet av Anne Rasmussen føyer seg inn i et ønske om å samle, dokumentere og forske på et bredere utvalg av  kvinnelige kunsthåndverkere og designere fra nær fortid.