Nye tilskudd til samlingen i september og oktober 2021
Hvert eneste år kommer det hundrevis av nye verk inn i Nasjonalmuseets samling. Her er noen smakebiter fra det som ble innlemmet i september og oktober 2021.
Tekstilverk av Olga de Amaral
Manto de greda er et signalverk laget av den colombianske tekstilkunstneren Olga de Amaral. Flettede naturfibre, hestehår og jordfarger viser koblinger til hennes colombianske arv og fasinasjonen for naturen og lysets skiftninger.
Olga de Amaral er i dag regnet som en av de største pionerene innenfor den abstrakte kunsten i Latin-Amerika etter krigen. Hun er representert i over 40 museer rundt om i verden. Nasjonalmuseet fikk en sjelden mulighet til å utvide samlingen med internasjonal tekstilkunst på høyeste nivå, og slo til på denne tekstilen.
Tredelt verk av Johannes Høie
Johannes Høie er kjent både for gigantiske tegninger tegnet rett på veggen og tegninger i mindre format på papir. Triptykon (2013–2021) er et tredelt verk, arbeidet fram siden 2013. Verket er representativt for Høies detaljrikdom og mørke tematikk. Hans arbeider kan ses i sammenheng med en retning innenfor samtidskunsten som går under betegnelsen sort romantikk. En retning med røtter helt tilbake til 1700-tallet (skrekkromatikken, det gotiske) som dyrker det mørke, ubehagelige, irrasjonelle og mystiske.
Victor Mutelekeshas «Lifebuoy»
Lifebuoy av den zambisk-norske kunstneren Victor Mutelekesha er en tankevekkende og humoristisk kommentar på hva slags funksjon det å hjelpe andre i nød kan ha. Hvem trenger nødhjelp? Er det kanskje de som gir nødhjelpen som har størst utbytte av det? Er nødhjelp noe vi driver med fordi vi blir avhengig av følelsen av å være uunnværlig for andre?
Verket er en kopi av en vanlig norsk livbøye, men materialet endrer drastisk funksjonen. Det tunge materialet, bronse, vil så klart trekke noen ned istedenfor å hjelpe dem med å flyte.
Victor Mutelekesha er i gang med å bygge Zambias første senter for samtidskunst i Lusaka. Senteret skal fremme zambisk samtidskunst og forskning på zambisk kunst og kultur. Dette kan du lese mer om i Kunstkritikk.
Maleri av Vibeke Slyngstad
De siste årene har Vibeke Slyngstads motiver flyttet seg fra arkitektur over til natur, ofte i form av lysskimrende landskaper. Et av disse maleriene, Shuafat XIII (2021), er nå kjøpt inn av Nasjonalmuseet.
Bak de spirende blomstene i en tilsynelatende vakker del av verden har maleriet en mørkere klangbunn. Maleriet er malt i ingenmannsland utenfor den overbefolkede palestinske flyktningleiren Shuafat i Nord-Jerusalem. Idyllen i motivet settes her i kontrast mot en territoriell konflikt med globale konsekvenser.
Konseptuelt verk av Hege Nyborg
Hege Nyborgs Bildene vil forsvinne, 1 består av 60 bearbeidede fotografier. Dette er et verk med fasinerende forgreininger av private opptak, dokumentariske bilder, stillbilder fra film, avisutklipp, dokumentasjon av vitenskapelige undersøkelser og materiale fra Kunstnerforbundets arkiv.
Temaene i verket inkluderer amnesi, søvnløshet, synsforstyrrelser, psykiatri, rus, hypergrafi, utryddelse, ildfluer, nattsvermere, økosystemer og politiske hendelser.
Stolen «Balans Femini» av Peter Opsvik
Balans Femini ble første gang lansert i en møbelutstilling i 1983 i Galleri Vognremissen i Oslo. Her vakte den oppsikt med sin uvanlige form i kombinasjon med ergonomisk sittestilling. Selv om formen var uvanlig for møbeldesign er det likevel et kjent symbol. Stolen kan ses som et kvinnesymbol man sitter i. I tillegg overrasket den med uvante materialsammensetninger og eksklusivitet. Balans Femini er produsert av Stokke.
Bruce Onobrakpeyas «Portfolio of Art and Literature»
Den nigerianske kunstneren Bruce Onobrakpeya har samlet afrikanske tekster fra ulike land og tidsperioder. Disse tekstene, sammen med egne, har han illustrert og satt sammen til den grafiske mappen med tittelen Portfolio of Art and Literature (2003). Mappen har også politiske budskap, ikke bare i det å ivareta tradisjoner og ulike stemmer, men også budskap knyttet til rettferdighet, menneskerettigheter og kamp for like vilkår.
Onobrakpeya jobber med maleri, skulptur og grafikk. Han er særlig kjent for grafikk og har oppfunnet sin egen teknikk, kalt "plastographs". Portfolio of Art and Literature viser denne teknikken, som oppstod i Onobrakpeyas eksperimentering med etsning. Etsning er en gammel teknikk der motivet etses inn i en trykkplate med syre.
Nasjonalmuseet er så heldige å ha fått Portfolio of Art and Literature i gave til samlingen. Mappen er et viktig tilskudd og styrker representasjonen av afrikanske kunstnere, samtidig som den utvider perspektivet innen museets allerede rike samling med grafiske mapper av norske kunstnere.
