Edvard Munch, «Madonna», 1894–1895
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Da Edvard Munchs ikoniske maleri nylig ble undersøkt av Nasjonalmuseets konservator og fotograf, oppdaget de noe som ingen før har kjent til. Under den synlige malingsoverflaten skjulte det seg en skisse.

Skrevet av kommunikasjonsrådgiver Hanne Marie Willoch

Avsløringen gir ny og verdifull innsikt i hvordan, og når, et av Munchs mest kjente malerier ble til.

Den oppsiktsvekkende oppdagelsen ble gjort av Nasjonalmuseets malerkonservator Thierry Ford og fotograf Børre Høstland, gjennom undersøkelser med infrarødt kamera. Teknikken gjør det mulig å se under den synlige malingsoverflaten til malerier.

Madonna skal stilles ut i Munch-rommet i det nye Nasjonalmuseet som åpner 11. juni 2022, og har i forkant av visningen blitt konservert og forsket på. 

– Infrarød teknologi brukes av konservatorer og kan skånsomt avdekke undertegninger i malerier. Fordi malerier som Madonna og Skrik har vært permanent utstilt i mange år, var det først da verkene skulle flyttes til det nye Nasjonalmuseet at det var mulig å gjennomføre denne typen undersøkelser, forteller Ford.

Avslører annen komposisjon

I Madonna ser vi en kvinne med buet rygg, hun holder den ene armen bak hodet, og den andre bak ryggen. På en bakgrunn av bølgende linjer, er hun avbildet med lukkede øyne, og ser nesten ut som hun flyter.

Ved hjelp av det infrarøde kameraet, som viser skjulte detaljer bak malingslaget, har Ford og Høstland fanget opp flere skissestreker rundt kvinnens venstre arm.

Skissene avslører at Munch prøvde ut en annen komposisjon, før han landet på den endelige som også er brukt i senere versjoner av maleriet.

– Dette var en uventet og spennende oppdagelse som bekrefter at det er mye mer å avdekke i Nasjonalmuseets Munch-samling når det gjelder hans maleteknikk, sier Ford.

Edvard Munch, «Madonna», 1894–1895
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Svart-hvit skisse med en naken kvinne som strekker armene i været, mens streker viser armene i en annen posisjon
Foto tatt med infrarødt kamera avslørte denne skissen under malingen til Edvard Munchs «Madonna».
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Ny datering

Edvard Munch malte til sammen fem versjoner av Madonna. Alle er signert av kunstneren, men ikke datert. Basert på utstillingshistorie, teknikk, skisser og ulike skriftlige kilder, er det en generell enighet blant Munch-forskere at de alle ble malt mellom 1894 og 1897.

Nasjonalmuseets versjon har til nå vært datert til 1894–95. Det nye funnet støtter tidligere teorier om at Nasjonalmuseets versjon var det første han malte.

– De nye funnene, i kombinasjon med tidligere forskning, gjør det rimelig å anta at Edvard Munch gjorde ferdig denne versjonen i 1894. I tillegg gir det oss interessant kunnskap om hvordan kunstneren jobbet med sine komposisjoner. Vi kan se at han eksperimenterte med å la begge armene henge ned. Sammenlignet med andre skisser med lignende motiv, kan de nyoppdagede skissene fortelle oss at han var nølende til hvordan han ville plassere armene til Madonna, sier kurator ved Nasjonalmuseet, Vibeke Waallann Hansen.

Et motstridende motiv

Kvinnen går igjen som et stort og tilbakevennende tema i Munchs kunstnerskap. Ofte er hans skildringer av kvinner overveiende tvetydige og fulle av motsetninger.

Tittelen Madonna, som vanligvis er assosiert med Jesu mor, står i kontrast til både figuren og den alternative tittelen Elskende kvinne. Over kvinnens hode er det en glorie, men den er i dette tilfellet rød, og ikke i gullfarge, slik den ville vært i religiøs sammenheng.

– Edvard Munchs framstilling av en elskende kvinne var noe helt nytt og oppsiktsvekkende i hjemlandet. Det var ingen tradisjon for erotiske motiv i norsk kunst på Munchs tid. Det kom sterke reaksjoner i etterkant da maleriet ble vist for første gang i Kristiania i 1895, avslutter Waallann Hansen.

Eksteriør foto av museumsbygg med stor rektangulær hall på toppen med lysglødende vegger
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Munch i det nye Nasjonalmuseet

Når det nye Nasjonalmuseet åpner 11. juni 2022, vil den lange tradisjonen med et eget Munch-rom bli videreført. Nasjonalmuseet har en betydelig Munch-samling bestående av 57 malerier samt mange grafiske blad og tegninger.

18 av kunstnerens mest betydelige og kjente malerier fra 1890-årene vil bli presentert i det nye Munch-rommet, blant annet Skrik, Pikene på broen og Melankoli – og Madonna. Det vil også være Munch-malerier i andre av museets utstillingsrom. Slik settes Edvard Munch i kunsthistorisk kontekst.

Kom tett på Madonna i denne direktesendingen 12. desember