Disse kunstverkene kjøpte Nasjonalmuseet fra «Jeg kaller det kunst»
«Jeg kaller det kunst» var Nasjonalmuseets åpningsutstilling og tidenes mønstring av samtidskunst i Norge. Nærmere 150 kunstnere og kunstnergrupper var representert. Dette er verkene som foreløpig er kjøpt inn til samlingen fra utstillingen.
«Dál fal/Akkurat nå», «Nu fal/Slik ja», «Ií fal/Slett ikke» og «Hilgojuvvun/Utstøtt» av Ingunn Utsi
Ingunn Utsi bor i Reiffváhki/Repvåg i Sápmi og har hatt kunstnerisk praksis i over 40 år. Hun lager skulpturer av materialer som naturen gir henne enten det er i form av rekved, en trestamme i skogen eller en rot som kan graves opp.
I samspillet bidrar hun med bruk av materialer basert på lærdom fra barndommen om gjenbruk og utnyttelse av det som man finner. De innsamlede treemnene barkes og skrapes slik at det underliggende glatte og myke treet kommer frem. Så hugger hun merker, maler med farge, legger bladgull, limer edelstener og perler på.
Ingunn Utsi, «Dál fal/Akkurat nå», 2020 © Utsi, Ingunn / BONO
Ingunn Utsi, «Ií fal/Slett ikke», 2020 © Utsi, Ingunn / BONO
Ingunn Utsi, «Hilgojuvvun/Utstøtt», 2020 © Utsi, Ingunn / BONO
Ingunn Utsi, «Nu fal/Slik ja», 2020 © Utsi, Ingunn / BONO
«Døden og livet» av Ingeborg Annie Lindahl
Lindahl har master fra akademiet i Bergen, men er også uteksaminert fra kunstakademiet i Tromsø som en av de første. Hun uttrykker seg innen mediene tegning, foto, skulptur og installasjon. Spesielt er det monumentale tegninger av fjell som kjennetegner hennes kunstpraksis.
Verket Døden og livet viser en fjellformasjon utført i kritt på lerret. Bildet av fjellet baserer seg på en syntese av ulike fjellformasjoner, det er dermed ikke et eksisterende navngitt fjell hun gjengir.
Tittelen hinter om en fabulering over store og små hendelser som skjer en. Tematiseringen av natur og fjell har en lang tradisjon i norsk kunsthistorie som Lindahl baserer seg på og bringer dermed tradisjonen videre i samtidskunstens format og utprøvelser.
«Nøkkelhullet» og «Soulmate» av Ingerid Kuiters
De to arbeidene av Ingerid Kuiters er laget i en lakkmaleri-teknikk som kunstneren først lærte da hun utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i Oslo på slutten av 1950-tallet. Hun gjenbruker her treverk som «har levd lenge og inspirerer til å forme bildet som intuitivt vokser frem». Det kan for eksempel være drivved, årer, brødspader og andre bruksgjenstander som hun finner.
Inspirasjon til verkene henter hun blant annet fra folkekunst og barnekunst, men også fra samtidskunsten. På disse to verkene har hun limt gamle tekstiler fra Nepal med dekorative motiver.
Slik omformes noe som i utgangspunktet er preget av bruk og slitasje, til noe nytt, ornamentalt og særegent.
«Perception Managment Display Unit (Alabaster) w/ Two Paintings for Target Audience 19-25 y/o» av André Tehrani
André Tehrani er en norsk-iransk kunstner med en bachelor og en master i billedkunst fra Kunstakademiet i Oslo.
Tehranis verk består av to malerier i ukonvensjonelle formater som er blitt montert på spesialformede aluminiumsplater og en brosjyre. Lerretene er delt inn i geometriske fargefelt med grunnlag i persiske mosaikkmønstre.
Brosjyren harselerer med en publikumsundersøkelse som Nasjonalmuseet satte i gang i 2019, og som ble gjennomført for å optimalisere kommunikasjonsstrategiene som ble brukt for å nå ut til publikummere i aldersgruppen 19–25 år.
«Metamorphosis» av Frederick Nathanael og Vegard Øidvin
«Vi vet hva det vil si å være ung, men med alderdommen forsvinner vi fra radaren», sier Frederick Nathanael om prosjektet som skulpturen Metamorphosis er en del av.
Skulpturene tar for seg alderdom sett fra et homofilt perspektiv. Verket består blant annet av en likkiste, rundt 50 porselensfigurer av unge menn og flere armlener og ben fra antikke møbler. Kunstverket balanserer det dypt tragiske med humor.
Med økt alder og erfaring er sjansene større for å kunne være trygg på seg selv og hvem man er. LHBT+-miljøene har imidlertid mistet mange til AIDS og har derfor få fortellinger om hvordan det er å eldes som homofil.
«Different Kinds of Water III og IIII» av Pearla Pigao
Pigaos vevde tepper avgir lyd når man kommer nær dem. Hun vever metalltråder inn i renning og innslag i teppene og skaper tekstilet om til et musikkinstrument. Pigao spiller på kunstverkene sine, hun komponerer musikkperformancer, gjerne i samarbeid med andre som er musikere eller dansere.
Verkene er interaktive; publikum kan delta ved å skape lyd og komponere sin egen musikk. Ved å bevege seg rundt og nært Pigaos lydtekstiler kan man oppleve kunsten med flere sanser enn bare blikket, noe som kanskje åpner opp for nye perspektiver på hvordan kropp og sinn påvirkes av at kunsten kommuniserer med lyd og musikk.
«Trappene heime» av Marthe Minde
Trappene heime er en 14 lags vevet vindeltrapp, en monumental og luftig installasjon og et stykke ingeniørkunst på høyt nivå. Den fremstår som en rekonstruert hverdagskulisse fra barndomshjemmet til Marthe Minde, som i sitt kunstnerskap viser nær tilknytning til sine hjemtrakter i Bergen.
Hun er opptatt av naturen i sitt lokalområde og utforsker materialer som røtter, gress, urter og tang i sine arbeider. Med selvspunnet ull fra naboens sauer og plantefarger sanket fra tidligere familiegårder sørger hun for å holde gamle håndverkstradisjoner vedlike.
«Rødt objekt», «Sort objekt» og «Sirkelen» av Inger Bruun
Inger Bruun ble tatt opp på Statens Håndverk og Kunstindustriskole i 1959 da hun var 16 år og gikk senere på Statens Kunstakademi. Dynamisk bruk av farger og form, i primærfargene rødt, gult og blått, kjennetegner Bruuns kunstnerskap. Formene hentes ofte fra geometriske figurer som sirkel eller rektangel. Her er det et kontrollert, rytmisk og musikalsk språk.
Inger Bruun, «Rødt objekt», 2020 © Bruun, Inger / BONO
Inger Bruun, «Sirkelen», 2020 © Bruun, Inger / BONO
Inger Bruun, «Sort objekt», 2020 © Bruun, Inger / BONO
«Urdarbrønnen/Ragnarok (Hør meg i taushet)» av Vilde von Krogh
Vilde von Krogh samler det hun finner av verdslige ting til store, romlige installasjoner. Inspirasjonen kommer fra fortellinger fra norrøn tid: ur-religionens sagaer, kvad og episke dikt gir innblikk i hvordan menneskene før oss levde med tro, overtro og viktige hendelser bevart i muntlig eller skriftlig form. Spesielt er Krogh interessert i kvinnenes rolle og bragder i disse historiene.
I Urdarbrønnen/Ragnarok (Hør meg i taushet) møter vi de tre gudinnene Urd, Verdande og Skuld, som hver sitter tronende rundt Urdarbrønnen, visdommens brønn ved Yggdrasil, verdens tre. Opplevelsen av tiden og historien poengteres og flettes sammen med fortellinger fra myter og objekter fra vår virkelige verden.
Von Krogh er en viktig stemme i den norske kunstoffentligheten og representerer kunstnerisk frihet, en stor grad med selvtekt og driv og en energi som ikke alltid er forenlig med en mer tradisjonell norsk kunstnerdannelse.
«Folkekongen» av Lena Trydal
Lena Trydal tilhører en yngre generasjon kunstnere med en interesse for figurativt maleri og maleriets historie og funksjon. Portrettmalerier av de rike og mektige har vært en viktig oppgave for kunsten. Trydals malerier tester grensene for hva et portrettmaleri kan være i vår tid.
Innkjøpt er et stort portrett av den norske kongefamilien som viser en avslappet konge som ikke har kledd seg for anledningen og Sonja som chiller og er på mobilen. Den eneste som tar det alvorlig er kronprinsen.
Trydals verk utforsker hvor langt kongefamilien kan gå i sin higen etter å være folkelige og tilgjengelige.
«Den norske idealstaten» av Alt går bra
Alt Går Bra ble grunnlagt i 2015. I dag består gruppen av Agnes Nedregård og Branko Imwinkelried.
Med prosjektet Den Norske Idealstaten reiste gruppen rundt i landet for å stille spørsmål om idealstaten til innbyggere i by og bygd. Den Norske Idealstaten er et åpent kunstprosjekt som ikke munner ut i et endelig produkt, men der samtaler og presentasjoner, faner og våpenskjold – kjente markører for gruppetilhørighet – til sammen danner et stadig voksende sosialt kunstverk.
Til Nasjonalmuseets samling er det kjøpt inn 30 våpenskjold, produsert i perioden 2018–2021 og en av gruppens faner. Tittelen på hvert skjold peker på motivet på skjoldet, en oppsummering fra en samtale med en spesifikk gruppe og har titler som Stabilitet, Det nære, Kulturarv m.fl.. Ordet/tittelen blir tolket gjennom heraldikk og hvert skilt følger de strenge heraldiske prosessene når det gjelder valg av pigmenter, farger og motiver.
Alt går bra, «Den norske idealstaten», 2018–2020 © Alt går bra Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Alt går bra, «Den norske idealstaten», 2018–2020 © Alt går bra Foto: Nasjonalmuseet / Annar Bjørgli
Kunstnere hvor andre verk eller deler av verk er kjøpt inn
Kåper og broderier av Borgny Svalastog
Borgny Svalastog har vært en fornyer av kirkekunsten i Norge. Hun har gjort over femti prosjekter i ulike kirkerom i Norge, blant annet tre kåper til biskoper. Nasjonalmuseet har gjort to innkjøp av kunstneren de siste årene, broderiinstallasjonen 14+1 historier (2004-2006) og de åtte monotypiene i Requiem (1995).
Nasjonalmuseet har også mottatt en gave fra kunstneren, en installasjon, Sommernatt Nordpå (1999) med asfalt og grafikk, med tydelige referanser til Harald Solbergs maleri Sommernatt.
Fra utstillingen kjøpte museet inn kåpen til Olav Åsteson, en av figurene i kunstnerens installasjon Draumkvedet.
Borgny Svalastog, Kåpen til Olav Åsteson © Svalastog, Borgny F. / BONO
Borgny Svalastog, «14+1 historier», 2004-2006 © Svalastog, Borgny F. / BONO
Borgny Svalastog, «14+1 historier», 2004-2006 © Svalastog, Borgny F. / BONO
Borgny Svalastog, «14+1 historier», 2004-2006 © Svalastog, Borgny F. / BONO
Borgny Svalastog, «14+1 historier», 2004-2006 © Svalastog, Borgny F. / BONO
Skulptur og maleri av Lars Korff Lofthus
Lars Korff Lofthus jobber ofte med det norske, sett fra et skeivt perspektiv. Kunstneren jobber med den norske identiteten og prøver å styre den tradisjonelle fortellingen i litt andre retninger. Motivkretsene er homoerotiske bilder av nakne, store, hårete menn; naturskildringer fra vestlandet og nasjonalromantiske objekter. I sammenstillingen flyter det homoerotiske begjæret over i det nasjonalromantiske med den norske naturen.
Korff Lofthus var med i Jeg kaller det kunst med tre fotografier hvor hardangerbunaden for menn får en ny vri. Til samlingen er det kjøpt inn tre verk på papir og en ølbolle dekorert med teksten «Drik av mig som en fullkommen Mand»
Dette er kjøpt inn:
Drik av mig som en fullkommen Mand, 2021, skulptur
Kar V, 2021, maleri
Framskap (dobbel boge), 2021, maleri
Åkle II, 2021, maleri
Kunstnerbøker av Tina Buddeberg
Tina Buddeberg (1958-2020) sitt kunstnerskap utfordret grensene for hva kunstproduksjon kan være. Kunstnerskapet eksemplifiserer på mange måter strømninger i tiden som panpsykisme og animisme.
Buddeberg etablerte Drømmedalen i 1996 som et relasjonelt kunstprosjekt. Drømmedalen har vært navnet på to ulike steder. Begge har fokusert på hester og å utvikle nye måter for sameksistens.
Innkjøpet omfatter to kunstnerbøker som gir oss et innblikk i Buddebergs tematikker. De er og veldig interessante i forhold til økofeminisme og panpsykisme.
