Bli medlem eller gi et gavemedlemskap
Drager og laft
2. februar–21. april
At hus kan ha en nasjonalitet er en moderne idé. 1800-tallets interesse for ulike kulturer ga en stadig sterkere internasjonal interesse for ulike nasjonale stiler.
I Norge fikk stavkirker og laftede bondehus status som nasjonale symboler. Disse byggeskikkene ble brukt til å konstruere ideer om norsk arkitektur og også til å markedsføre norske produkter internasjonalt.
«Drager og laft» viser hvordan noen utvalgte tradisjoner ble nasjonalisert, og hvordan den samtidige arkitekturen forholdt seg til disse tradisjonene. Hva som oppfattes som nasjonalt er i stadig endring, men mange av 1800-tallets forestillinger om hvilke hus som er norske er fortsatt gyldige.
Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting
15. mars–25. august
Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951, Sápmi) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med et ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, arbeider hun hovedsakelig med broderi, men også med akvarell, skulptur, installasjon og grafikk. Utstillingen åpner opp for et rikt og mangfoldig visuelt univers hvor blant annet miljøkamp og klimaproblematikk fra et urfolksperspektiv står sentralt.
Marakatt-Labba var en av kunstnerne som grunnla den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, og hun var en aktiv deltaker i kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Hennes politiske engasjement er en sentral del av hennes kunstnerskap også i dag, og hun regnes som en inspirasjon for en ny generasjon av unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt.
Vasilij Kandinskij
2. mai–18. august
Vasilij Kandinskij (1866–1944) har hatt stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst. I 1886 reiste han til München for å utdanne seg til kunstner. Her eksperimenterte han med og fordypet seg i forskjellige grafiske teknikker, særlig trestikk. Motivmessig lot han seg inspirere av egne barndomsminner, musikk, folkekultur, legender og eventyr. I 1911 malte han kunstverket som regnes som det første abstrakte maleriet i kunsthistorien, Komposition II.
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra Pompidou-senteret i Paris og produseres i Nasjonalmuseet. I Pompidous rikholdige samling finnes flere verk av Kandinskij som sjelden eller aldri har vært stilt ut, og som presenterer en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil vise en rekke av disse tidlige arbeidene.
Mark Rothko. Malerier på papir
16. mai–22. september
Dette blir den første store presentasjonen av Mark Rothko (1903–1970) i Norden noensinne. Rothko var en av det tjuende århundres viktigste og mest populære kunstnere, og en pioner innen det vi i dag kjenner som etterkrigstidens abstrakte ekspresjonisme. Ved å ta for seg Rothkos malerier på papir vil utstillingen gi nye perspektiver på utviklingen av kunstnerskapet. Disse arbeidene visker ut skillet mellom hva vi forstår som maleri og tegning, samtidig som de justerer oppfatningen av Rothko som en kunstner som kun skapte store, overveldende verker.
Utstillingen i Lyshallen inkluderer over 80 av Rothkos fremste malerier på papir fra hele hans karriere: fra figurative motiver på 1930-tallet og surrealistiske verk på 1940-tallet, til malerier fra 1950- og 1960-tallet i kunstnerens signaturstil, med skimrende fargefelt plassert mot ensfarget bakgrunn. Utstillingen er organisert av The National Gallery of Art, Washington, og versjonen i Oslo er utformet i nær dialog med Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet er eneste andre visningssted.
Hun blir Anna-Eva Bergman
13. juni–24. november
«Veien til kunsten går gjennom naturen og vår innstilling til den», skrev Anna-Eva Bergman i 1950. På denne tiden gjenoppfinner hun seg selv som kunstner. Hun gjør Frankrike til sitt hjemland, men tar med seg minnet om den norske naturen.
Utstillingen viser Bergmans vei inn i et helt nytt maleri. Her samles mange av kunstnerens mest ikoniske bilder av stein, fjell, hav, måner, horisonter og arkitektur.
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, stiftelsen Hartung Bergman i Antibes, og Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris.
Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet
26. september 2024–23. mars 2025
Utstillingen «Å samle på døgnfluer. Inn i motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?
I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera».
Else Hagen. Mellom mennesker
10. oktober 2024–26. januar 2025
Else Hagen (1914–2010) debuterte som kunstner i årene før andre verdenskrig, og sto for en rik billedskapende virksomhet i etterkrigstiden. Hun jobbet med både maleri, grafikk og stedspesifikke verk i offentlige bygninger. Menneskefiguren, kvinnelig identitet og sosiale forhold går igjen, men formulert på en moderne, abstrahert måte. Var hun en feminist før 1970-årenes nyfeminisme? I dag blir hun gjerne omtalt som den første kvinnelige kunstneren i Norge som i større utstrekning fikk og gjennomførte store offentlige oppdrag, som materialarbeidet Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66).
Utstillingen vil ta for seg hele Hagens kunstnerskap, med vekt på malerier fra 1940- og 50-årene, hennes grafiske produksjon og et utvalg av de senere materialarbeidene. I tillegg vil vi gjennom dokumentasjon få med noen av hennes monumentale verk i offentligheten.
Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet.
Hinsides kroppen. Fire nordiske moteeksperimenter
9. november 2024–23. mars 2025
Utstillingen «Hinsides kroppen» viser arbeidene til en ny generasjon moteskapere med bakgrunn fra ulike nordiske utdanningssteder. Designerne Jennie Steen, Miriam Scheller, Ruusa Vuori og Tilde Herold arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst, og bidrar til å utvide grensene for hva motedesign kan være.
«Hinsides kroppen» presenteres som en installasjon i museets vrimleområde, hvor du kan oppleve tre verk av hver designer. Gjennom ulike perspektiver, eksperimenterer verkene med motens essens – kroppen.
Ved å kombinere tradisjonelle og moderne designmetoder, håndverksteknikker og materialer skaper designerne uvanlige strukturer og hybride former. Verkene deres tar opp spørsmål knyttet til kulturarv, identitet og kroppens grenser. Materialene som blir brukt, er blant annet gjenvunne og gjenbrukte stoffer, isolasjonsmaterialer, håndfarget silke, hjemmespunnet lin og innovativ strikk.
Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.