Foto: Nasjonalmuseet/Vidar Ibenfeldt

Hvordan ser verden ut om 1000 år? For å gjøre kunsten trygg for fremtidens generasjoner har Nasjonalmuseet digitalisert og lagret hele samlingen i en nedlagt gruve på Svalbard.

Dypt inne i en tidligere kullgruve utenfor Longyearbyen ligger Arktis verdensarkiv. Arkivet ble opprettet i 2017 for å ta vare på verdens viktigste kulturminner. Her har Nasjonalmuseet lagret en digital kopi av hele museets samling på rundt 400 000 gjenstander på plastfilmruller. Den tørre, kalde og oksygenfattige luften gir optimale forhold for lagring av digitale minner, og filmrullene vil ha en levetid på 1000 år i arkivet.

Lagringen krever ingen energi og gir dermed ingen utslipp. Lys er det eneste som trengs for å tolke innholdet på filmrullene. Ved å lagre dataene offline, sikres de også mot cyberangrep. Det er det norske selskapet Piql som har ansvar for prosjektet, og som har utviklet lagringsmetoden.

I Nasjonalmuseet har vi verk fra antikken frem til i dag. Vi arbeider med det samme perspektivet på fremtiden. Samlingen er ikke bare vår, men tilhører også generasjonene som kommer etter oss. Når vi nå lagrer en kopi av hele samlingen i Arktis verdensarkiv forsikrer vi oss om at kunsten vil være trygg i mange århundrer.

Karin Hindsbo, direktør i Nasjonalmuseet

I tillegg til all data fra Nasjonalmuseets samlingsdatabase, har museet deponert høyoppløselige digitale bilder av verk av utvalgte kunstnere. Ved deponeringen i oktober 2020 var det verk av Harriet Backer, Britta Marakatt-Labba og Eline Mugaas som ble lagret i arkivet.

I september 2022 ble dokumentasjon og bilder fra Samlingspresentasjonen og utstillingen «Jeg kaller det kunst» i det nye Nasjonalmuseet, deponert. Dette materialet består av blant annet grafiske elementer i samlingspresentasjonen, detaljerte illustrasjoner og tegninger av alle rommene og monterne, fotodokumentasjon av monteringsarbeidet i alle utstillingsrommene, detaljert fotodokumentasjon av de ferdige utstillingene, bilder av det nye bygget og bilder fra den offisielle åpningen av museet i juni 2022. I tillegg et det tatt et uttrekk fra kunstdatabasen MuseumPlus med informasjon, metadata og bildefiler av alle verkene som har vært med i disse utstillingene.

Blant verkene som er digitalisert og deponert av Nasjonalmuseet tidligere er Edvard Munchs «Skrik», Harald Sohlbergs ikoniske «Vinternatt i Rondane», Baldisholteppet og dronning Mauds kroningskjole.

Objekter fra hele verden lagret i permafrosten

Så langt er organisasjoner fra 15 nasjoner representert i verdensarkivet. Blant disse finner man Vatikanets bibliotek, nasjonalbibliotekene i Mexico, Brasil og Italia, Moderna Museet i Sverige, UNICEF og kodeplattformen GitHub.

Mennesker på vei ned i gammel gruve over skinnegang
På vei ned i gruvene for å deponere.
Foto: Nasjonalmuseet/Vidar Ibenfeldt