Kunstneren står i snøkledd landskap med trær og holder en stor fjær i hånden
Britta Marakatt-Labba (født 1951). Hedersportrett 2022. © Marja Helander. Foto: Marja Helander 

I 2024 kan du oppleve kunstnere som Mark Rothko, Britta Marakatt-Labba, Else Hagen, Anna-Eva Bergman og Vasilij Kandinskij i Nasjonalmuseet. Det blir også eldre arkitektur, samtidsmote, og en utstilling om døden.

Bli medlem eller gi et gavemedlemskap

Kjøp medlemskap

Detaljert skildring av utskjæring for en kirke, med dragemotiv.
Hjørdis Grøntoft Raknerud, «Detalj av portal på Ål kirke i Hallingdal etter gipsavstøpning i South Kensington-museet», 1898. 
Foto: Nasjonalmuseet / Morten Thorkildsen

 

Drager og laft

2. februar–21. april

At hus kan ha en nasjonalitet er en moderne idé. 1800-tallets interesse for ulike kulturer ga en stadig sterkere internasjonal interesse for ulike nasjonale stiler.

I Norge fikk stavkirker og laftede bondehus status som nasjonale symboler. Disse byggeskikkene ble brukt til å konstruere ideer om norsk arkitektur og også til å markedsføre norske produkter internasjonalt.  

«Drager og laft» viser hvordan noen utvalgte tradisjoner ble nasjonalisert, og hvordan den samtidige arkitekturen forholdt seg til disse tradisjonene. Hva som oppfattes som nasjonalt er i stadig endring, men mange av 1800-tallets forestillinger om hvilke hus som er norske er fortsatt gyldige. 

Kunstneren står i snøkledd landskap med trær og holder en stor fjær i hånden
Britta Marakatt-Labba (født 1951). Hedersportrett 2022. © Marja Helander. Foto: Marja Helander 

Britta Marakatt-Labba. Sylkvasse sting

15. mars– 25. august

Gjennom et halvt århundre har Britta Marakatt-Labba (f. 1951, Sápmi) vært en av Sápmis mest sentrale kunstnere. Med et ønske om å synliggjøre samisk kultur og historie, arbeider hun hovedsakelig med broderi, men også med akvarell, skulptur, installasjon og grafikk. Utstillingen åpner opp for et rikt og mangfoldig visuelt univers hvor blant annet miljøkamp og klimaproblematikk fra et urfolksperspektiv står sentralt.  
  
Marakatt-Labba var en av kunstnerne som grunnla den politisk radikale kunstnergruppen Mázejoavku (Masi-gruppen) i 1978, og hun var en aktiv deltaker i kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeinovassdraget. Hennes politiske engasjement er en sentral del av hennes kunstnerskap også i dag, og hun regnes som en inspirasjon for en ny generasjon av unge som kjemper for naturvern generelt og samiske rettigheter spesielt.  

Vasilij Kandinskij, «Lyren», 1907.
Foto: © Centre Pompidou, MNAM-CCI, Dist. RMN-Grand Palais / Philippe Migeat,

Vasilij Kandinskij 

2. mai–18. august

Vasilij Kandinskij (1866–1944) har hatt stor betydning for utviklingen av abstrakt kunst. I 1886 reiste han til München for å utdanne seg til kunstner. Her eksperimenterte han med og fordypet seg i forskjellige grafiske teknikker, særlig trestikk. Motivmessig lot han seg inspirere av egne barndomsminner, musikk, folkekultur, legender og eventyr. I 1911 malte han kunstverket som regnes som det første abstrakte maleriet i kunsthistorien, Komposition II.   
   
Utstillingen er basert på et sjenerøst innlån fra Pompidou-senteret i Paris og produseres i Nasjonalmuseet. I Pompidous rikholdige samling finnes flere verk av Kandinskij som sjelden eller aldri har vært stilt ut, og som presenterer en mindre kjent side ved hans kunstnerskap. Utstillingen i Nasjonalmuseet vil vise en rekke av disse tidlige arbeidene.  

Mark Rothko, «Untitled», 1969. © 2005 Kate Rothko Prizel and Christopher Rothko, Mark Rothko / BONO
Foto: National Gallery of Art, Washington, Gift of the Mark Rothko Foundation, Inc., 1986.43.275

Mark Rothko. Malerier på papir 

16. mai–22. september

Dette blir den første store presentasjonen av Mark Rothko (1903–1970) i Norden noensinne. Rothko var en av det tjuende århundres viktigste og mest populære kunstnere, og en pioner innen det vi i dag kjenner som etterkrigstidens abstrakte ekspresjonisme. Ved å ta for seg Rothkos malerier på papir vil utstillingen gi nye perspektiver på utviklingen av kunstnerskapet. Disse arbeidene visker ut skillet mellom hva vi forstår som maleri og tegning, samtidig som de justerer oppfatningen av Rothko som en kunstner som kun skapte store, overveldende verker.  
 
Utstillingen i Lyshallen inkluderer over 80 av Rothkos fremste malerier på papir fra hele hans karriere: fra figurative motiver på 1930-tallet og surrealistiske verk på 1940-tallet, til malerier fra 1950- og 1960-tallet i kunstnerens signaturstil, med skimrende fargefelt plassert mot ensfarget bakgrunn. Utstillingen er organisert av The National Gallery of Art, Washington, og versjonen i Oslo er utformet i nær dialog med Nasjonalmuseet. Nasjonalmuseet er eneste andre visningssted.    
 

En sølvfarget sirkel fyller bildet, med en blåaktig bakgrunn
Anna-Eva Bergman, «N°11-1968 Grand rond», 1968 © Fondation Hartung-Bergman / BONO

Hun blir Anna-Eva Bergman

13. juni–24. november

«Veien til kunsten går gjennom naturen og vår innstilling til den», skrev Anna-Eva Bergman i 1950. På denne tiden gjenoppfinner hun seg selv som kunstner. Hun gjør Frankrike til sitt hjemland, men tar med seg minnet om den norske naturen.  
 
Utstillingen viser Bergmans vei inn i et helt nytt maleri. Her samles mange av kunstnerens mest ikoniske bilder av stein, fjell, hav, måner, horisonter og arkitektur. 
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet, stiftelsen Hartung Bergman i Antibes, og Musée d'Art Moderne de la Ville de Paris.    

Dries Van Noten, Men’s collection Spring Summer 2006. Courtesy of Palais Galliera Musée de la mode de la Ville de Paris.
Foto: Marco Pecorari

Fra motearkivet

27. september 2024–23. februar 2025

Utstillingen «Fra motearkivet» undersøker hva slags betydning trykksaker har i moteindustrien. Her vil publikum få oppleve ulike gjenstander som brev, invitasjoner, fotografier og «look books» hentet fra private og offentlige samlinger. Hva forteller disse dokumentene oss om motens historie, dens samtid og framtid?
 
I forbindelse med utstillingen avholdes det en rekke arrangementer, alt fra det årlige Fashion Research Symposium, til diverse verksteder, foredrag og pop-up-arrangementer.   
   
Utstillingen lages i samarbeid med gjestekurator dr. Marco Pecorari og er basert på hans ph.d.-avhandling «Fashion Remains. The Epistemic Potential of Fashion Ephemera». 

En kvinne holder hendene foran øynene, med blondt hår, og med prestekrave rundt halsen.
Else Hagen, «Prestekrave», 1957. © Hagen, Else/BONO
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Else Hagen. Mellom mennesker

10. oktober 2024–26. januar 2025

Else Hagen (1914–2010) debuterte som kunstner i årene før andre verdenskrig, og sto for en rik billedskapende virksomhet i etterkrigstiden. Hun jobbet med både maleri, grafikk og stedspesifikke verk i offentlige bygninger. Menneskefiguren, kvinnelig identitet og sosiale forhold går igjen, men formulert på en moderne, abstrahert måte. Var hun en feminist før 1970-årenes nyfeminisme? I dag blir hun gjerne omtalt som den første kvinnelige kunstneren i Norge som i større utstrekning fikk og gjennomførte store offentlige oppdrag, som materialarbeidet Samfunn i Stortingets trappehall (1960–66).  
 
Utstillingen vil ta for seg hele Hagens kunstnerskap, med vekt på malerier fra 1940- og 50-årene, hennes grafiske produksjon og et utvalg av de senere materialarbeidene. I tillegg vil vi gjennom dokumentasjon få med noen av hennes monumentale verk i offentligheten.  
 
Utstillingen er et samarbeid mellom Stavanger Kunstmuseum, Trondheim Kunstmuseum, Sørlandets Kunstmuseum og Nasjonalmuseet. 

En kvinne ser mot oss fra baksetet i en taxi, i en mørk bygate, med trafikklys i bakgrunnen
Nan Goldin, «Kathleen in the Taxi to Greer's Funeral. Chicago»¸ 1996. © Goldin, Nan/BONO
Foto: Nasjonalmuseet

Ikke vær redd – en utstilling om døden

24. oktober 2024– 23. februar 2025

Vi mennesker har døden til felles, men vidt forskjellige syn på hva som skjer med oss når vi dør. Gjennom tidene har vi utviklet ritualer for å hjelpe oss å forstå, minnes og sørge, og vi har laget fortellinger om døden og hva den egentlig betyr.  

«Ikke vær redd» er en utstilling som utforsker de mange ulike kulturuttrykkene som gjenspeiler dette. Urner, dødsmasker og memento mori vises sammen med kunstverk som tar for seg svartedauden og AIDS-pandemien. Med overraskende sammenstillinger av kunst, design og arkitektur fra Nasjonalmuseets samling, skapes en sanselig reise gjennom ulike tider og kulturers syn på døden. 

Jennie Steen, 2022.
Foto: Dev Dhunsi

Eksperimentell mote

Høsten 2024

En ny generasjon nordiske moteskapere flytter grensene for hva motedesign kan være. Utstillingen viser arbeider av fire nordiske moteskapere som arbeider i skjæringspunktet mellom mote, kunsthåndverk og kunst.

Prosjektet er et samarbeid mellom Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design og ALPHA – en nordisk plattform for nyetablerte motedesignere.   

Utstillingen «Ny nordisk. Mat, estetikk og sted» er utsatt til 2025.

Nasjonalmuseet har tidligere kommunisert at en utstilling med Frida Kahlo skulle vises i museet i 2024. Denne utstillingen er utsatt. Ny dato for utstillingen er ennå ikke klar.

Meld deg på vårt nyhetsbrev