Mektig fjellandskap med menn som arbeider i forgrunn
Johannes Flintoe, «Fra Jotunheimen. Hurrungene», 1837.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Opplev norsk natur gjennom kunsten i sommer! Her er 5 reiseruter som tar deg til fjellheimens breer, topper og grønne daler.

Norge har en lang og rik tradisjon for å forevige vår vakre natur, først ført i penselen av landskaps- og friluftsmalere fra hele landet. Mange av dem var ivrige friluftsentusiaster selv og brukte naturen til rekreasjon, oppdagelser og selvransakelse.

Her har vi samlet et knippe reiseruter, hvor du kan vandre i kunstens spor og gjøre dine egne naturstudier i noen av landets vakreste omgivelser.

Les også: 5 spektakulære norgesreiser i vest og nord 

Jostedal: Brevandring på Nigardsbreen

Johannes Flintoe hevdet at nerveplager og revmatisme ruinerte kunstkarrieren, men dette er bare ett av hans mange flotte bilder som vitner om alt annet enn en kunstner i forfall. Bare se på dette av Nigardsbreen i Jostedal!

– Flintoe var blant flere kunstnere som brukte løytnant Gerhard Munthes gård på Ytre Kroken som utgangspunkt for turer i fjellet. Løytnant Gerhard Munthe var onkelen til kunstneren Gerhard Munthe. Flintoe har nok vært innom her før han malte Nigardsbreen, forteller Eilif Salemonsen, samlingsmedarbeider i Nasjonalmuseet.

Grønt og en bre i det fjerne med en mann som skuer utover
Johannes Flintoe, «Nigardsbreen», 1834.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Breen er oppkalt etter gården Nigard, som på 1700-tallet ble knust da breen brått forflyttet seg hele tre kilometer.

– Det sier noe om naturkreftene her, reflekterer Eilif.

Ta turen selv, med buss eller bil langs Jostedalen til Nigardsbreen. Vandre over kunstnerens isende motiv på en 4-5 timers guidet ferd. Nyt det vakre lyset, storslåtte formasjoner og et uforglemmelig lys- og fargespill. Utsikten over Sognefjorden er heller ikke et syn du vil glemme med det første. Du vil fort skjønne hvorfor Flintoe kom tilbake hit flere ganger.

 

Jotunheimen: Herlige Hurrungane

Nok en Flintoe-inspirert fottur til Norges egne alper. I en tid hvor det hverken fantes internett eller god togforbindelse, er det imponerende hvordan Flintoe klarte å komme seg til de mest spektakulære landskapene – noe Jotunheimen med sine 23 fjelltopper og mer enn 2000 meter over havet er et eksempel på. Flintoe var en ivrig fjellvandrer og en pionér i landskapsskildringer.

Ta turen til himmelhøye Hurrungene, og velg hvilken topp du vil erobre. Noen av dem krever erfaring og klatreutstyr, mens andre er overkommelige for de fleste med god helse. Ta for eksempel turen til mektige Fannaråki. Turen er bratt, men har en godt merket tursti. Dagstur er fullt mulig, Du kan også overnatte på det som er DNTs og Norges høyeste overnattingshytte. Garantert en opplevelse for livet!

Mektig fjellandskap med menn som arbeider i forgrunn
Johannes Flintoe, «Fra Jotunheimen. Hurrungene», 1837.
Foto: Nasjonalmuseet / Jacques Lathion

Valdres: Frodige daler, mektige Filefjell

Bergens store sønn, Johan Christian Dahl, var den første norske maleren som oppnådde berømmelse i utlandet. Han bodde lenge i Dresden, men kjærligheten til norske fjell og natur lokket ham stadig tilbake. Dahl giftet seg to ganger, men mistet begge sine livspartnere i barsel. Dette bidro til at han etter hvert ble en innesluttet mann. Det er mange som beskriver landskapsbildene hans som temperamentsfulle.

Filefjell er et vakkert fjellområde, med flotte fiskemuligheter i frodige omgivelser. Kongevegen over Filefjell har de siste årene fått en 10 mil lang turrute fra Vang i Valdres til Lærdal ved Sognefjorden. Mange av strekningene byr på nydelige naturopplevelser for små og store. Noen kan sykles, andre krever kun godt fottøy. Her er det bare å velge og vrake etter ønske, vanskelighetsgrad og alder på turdeltakerne. Bo for eksempel på Filefjellstuene, og ha det som base for flere flotte fotturer i Dahls fotspor.  

Fjellknaus med reinsdyr
Johan Christian Dahl, «Stugunøset på Filefjell», 1851.
Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet

Eggedal: Et møte med Madonna

– Sommeren 1888 var Gerhard Munthe sammen med Christian Skredsvig og Harriet Backer i Eggedal for å male. To år tidligere hadde de vært sammen på gården Fleskum i Bærum, der de malte flere bilder som ofte beskrives som begynnelsen på nyromantikken i norsk kunst, forteller Eilif.

Munthe, Gerhard, Aften i Eggedal
Gerhard Munthe, «Aften i Eggedal», 1888.
Foto: Nasjonalmuseet / Jaques Lathion

At Munthe falt for den lille fjellbygda i Sigdal kommune er lett å forstå – i hvert fall når man ser hvilke fantastiske naturopplevelser området har å by på. Ta for eksempel turen til Haglebunatten, Sigdals høyeste fjell. Her er stien godt opptråkket mot målet. På topp venter vidstrakt utsikt mot Gaustadtoppen, Hardarngerjøkulen og Norefjellpålatået. Husk å lagre bildet på netthinnen!

Men når vi nå går i kunstens spor, på jakt etter nye perspektiver, er også turen til Bjørneskotten og den fredfulle granittstatuen av «Madonna med barnet» verdt et besøk. Statuen ble reist på toppen i juni 2009. Mon tro om Munthe ville malt den om den stod der for hundre år siden?

Telemark: Kultursti i Kviteseid

Trondheimsfødte Thorvald Erichsen var en rastløs person og en ypperlig maler. Han vendte stadig tilbake til naturskjønne Telemark, ifølge samlingsmedarbeider Eilif Salemonsen.

– Dette bildet fra 1900 er et av mine favoritter. Her fanger Erichsen tusen toner grønt i det glitrende sommerlyset. En feiring av livet og lyset ved inngangen til et nytt århundre.

Han forteller videre at etter 1890-årenes mørke og symbolikk, åpnet kunsten seg nå mot naturen, livet og dagslyset. Og her gjør frodige Kviteseid jobben som motiv!

Turen til Fossøy er en oppdagelsesferd av de sjeldne. Øya oppstod under siste istid og byr på spennende spor fra forhistorisk tid. Let etter flintavslag og jernslagg fra steinalderen, med Erichsens maleriske omgivelser som bakteppe.

Kjører du cirka 500 meter nordover fra Vrådal Sentrum, og tar til venstre ved Vrådal Stadion, kommer du til parkeringsplassen like ved der en 4,3 km lang tursti starter. Underveis kan du lese og lære fra de atten infotavlene som står plassert langs stien.

Grønnkledd åsside
Thorvald Erichsen, «Fra Kviteseid i Telemark», 1900.
Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland