Høst i Oslo
Tilbringer du høstferien i Oslo? Fram med gummistøvler og regnjakke og begi deg ut på byvandring. Her er 5 turtips til noen av byens høstfargede lunger.
Vakre Vøienvolden
Det er ikke alle som er klar over at et av Oslos flotteste gårdstun ligger midt i bydelen Sagene. Vøienvolden gård stammer fra begynnelsen av 1700-tallet, og var opprinnelig en privat løkke – et inngjerdet landbruksområde – i Christianias bymark.
Marie Tannæs har malt mange fine høstmotiver fra Oslotraktene. Et eksempel er Senhøstes, Vøyenvollen i Oslo, som viser gården slik den så ut i 1896. Tannæs er ikke så kjent i dag, men hun var en anerkjent kunstner i samtiden, og stilte hyppig ut bildene sine både i Norge og internasjonalt.
Da dette bildet ble malt var det fortsatt gårdsdrift på Vøienvolden. I 1917 ble hovedhuset tegnet om av den kjente arkitekten Magnus Poulsson, og i 1954 ble hele anlegget testamentert til Fortidsminneforeningen, som fortsatt driver stedet.
Gårdstunet og hagen er åpent for besøkende, og er et fint sted å ta med seg en kaffekopp og niste på en solfylt høstdag, i vakre omgivelser fra 1700- og 1800-tallet.
Parsellhagepark på Geitmyra
Har man først kommet seg til Vøienvolden, kan man også ta turen innom Geitmyra, en grønn oase med parsellhager, som ligger gjemt mellom tre trafikkerte bilveier vest for Sagene.
Geitmyra var et av flere grøntområder som Marte Aas fotograferte i serien Common Green fra 1999. Aas ønsket å utforske hvordan vi bruker slike områder som verken er urbane eller landlige.
Geitmyra skolehage ble opprettet i 1909, og i dag er det 24 skoler som har skolehagefelt her. I tillegg har en rekke organisasjoner og privatpersoner parsellhager her. Like ovenfor parsellhageanlegget ligger gamle Geitmyra gård, et vakkert gårdstun fra midten av 1700-tallet, som i dag huser et matkultursenter for barn.
Langs Lysakerelva
– Wilhelm Wetlesen malte landskapsbilder fra ulike steder i Norge, men også fra Oslo og omegn, her fra Lysaker. I varme farger og med lette penselstrøk formidler han inntrykket av landskapet en høstdag, sier kurator Wenche volle om maleriet Lysakerelven fra 1908.
– Wetlesen hadde kontakt med flere ulike kunstmiljøer rundt århundreskiftet, blant annet med Erik Werenskiold og den såkalte Lysakerkretsen, som hadde sin base i området. I 1910 var han en av initiativtakerne til å stifte det kunstnerdrevne galleriet Kunstnerforbundet, som ligger i Oslo sentrum i dag, forteller volle.
Lysakerelva er Oslos nest lengste elv, og deler Oslo fra Bærum i vest. Den strekker seg fra Bogstadvannet til utløpet i Oslofjorden nedenfor Lysaker stasjon. Elvelandskapet er rikt på kulturhistorie, for her har det vært mølledrift, sagbruk og industri i mange hundre år.
Denne turen er spennende og variert, og stien veksler mellom brede veier og smale turstier langs dype, mørke kløfter.
Herregårdspark på Bryn
På Skøyenåsen, ved Bryn og Hellerud øst i Oslo, finner du Nordre Skøyen gård. Byen har vokst seg oppover åsene siden Oluf Wold-Torne malte Kristianiadalen sett fra Nordre Skøyen på Bryn i 1910, men utsikten ut mot Oslofjorden er fortsatt imponerende.
Wold-Torne var en sentral kunstner i tiårene etter århundreskiftet, og utmerket seg både som maler og som designer av alt fra møbler og smykker til tekstiler og porselen.
Det har vært gårdsdrift på Nordre Skøyen siden 1100-tallet, da det var klostergods. Dagens særegne trebebyggelse er fra midten av 1700-tallet. Fra denne tiden stammer også det flotte parkanlegget med allén av lindetrær.
Gården ble fredet i 1924, og det ble på et tidspunkt foreslått å legge et Munch-museum her(!). I dag fungerer Nordre Skøyen gård som festlokale og samfunnshus.
Eventyrlige Nordmarka
For de fleste er Hans Gude først og fremst en av de to kunstnerne bak Brudeferd i Hardanger. Gude var en av de mest innflytelsesrike kunstnerne i sin samtid, både som maler og som lærer for flere generasjoner norske og tyske kunstnere. Gude gikk under kallenavnet «der Luftdoktor» fordi han ofte måtte trå til når kollegaene slet med å male himmelen. Hans mesterlige evner til å sette stemningen i et landskapsmotiv gjennom lysvirkninger ser man tydelig i Fra Nordmarka fra 1849.
Man trenger ikke alltid en fjelltopp med panoramautsikt for å ha en stor naturopplevelse. Iblant holder det at lyset faller på spesielt vis over et ellers lite spektakulært landskap, slik Gude viser her.
Nordmarka byr på utallige overraskelser om man går utenom de mest trafikkerte utfartsstedene. Du har kanskje passert Kobberhaugtjern og Ullevålseter, men har du vært på Spålsberget eller eventyrskogene ved Hakklomana?
Reise videre i samlingen
Se flere reiseruter i samlingen som tar deg over hele landet: