Denne listen er ufullstendig. Oppdateringer kommer.
Nasjonalgalleriet
Museet for samtidskunst
Kunstindustrimuseet i Oslo
Norsk Arkitekturmuseum
Riksutstillinger
Christiania Skulpturmuseum
Nasjonalgalleriets Venner (1917–1996)
Foreningen Fransk Kunst (1918–1949)
Kunsthistorisk forening (1909–2000)
Nasjonalgalleriets byggefond (1860–1904)
Kunst på arbeidsplassen
Byggekomiteen av 1902
Nasjonalgalleriets fotosamling - kunstnerportretter (1850–1970)
Trygve Nergaard (1928–2002)
Sigurd Willoch (1903–1991)
Jørgen Breder Stang (1874–1950)
Oscar Thue (1929–1994)
Ole Mæhle (1904–1990)
Johan Martin Nielssen (1835–1912)
Johannes Rød (1957–)
Jens Thiis (1870–1942)
Henrik Grevenor (1897–1937)
Grosserer P.H. Matthiessen og Ingeborg Topsøe Matthiessens samling (1902–1947)
Molstad og Co. (1883–1975)
Finn Faaborg (1902–1995)
Elna Arbo Windfeldt (1884–1957)
Carl Wille Schnitler (1879–1926)
Bruno Oldani (1936–2021)
Alf Jørgen Aas (1915–1981)
Nasjonalgalleriet
Stortinget vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst den 28. desember 1836, og i februar 1837 ble den første bevilgningen gitt. Den foreløpige husløse kunstsamlingen ble bestyrt av direksjonen til Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania inntil 1841, da overtok et mindre utvalg oppgaven med å avgi innstilling til styret om kunstinnkjøpene. Samme år fikk Nasjonalgalleriet sin første lille stab. Det er likevel først fra 1869 at Nasjonalgalleriet fullt ut kan betraktes som en selvstendig institusjon, ettersom samlingen da fikk sin egen direksjon eller råd.
I løpet av 1800-og 1900-tallet bygget Nasjonalgalleriet opp landets mest betydningsfulle samling av både norsk og internasjonal billedkunst. Ved opprettelsen var hensikten å samle inn eldre, utenlandske og mønstergyldige kunstverk med tanke på allmenndannelsen og kultiveringen av den gode smak. Men også nasjonal patriotisme og et behov for å reise nasjonale symboler spilte inn, og snart ble museet den viktigste arenaen for innkjøp og visning av norsk samtidskunst, i tråd med utviklingen av det hjemlige kunstmiljøet. Etter 44 år uten permanent husvære fikk museet i 1881 et fast tilholdssted på Tullinløkka i det nye Kristiania Skulpturmuseum, den nåværende nasjonalgalleribygning. Året etter ble Kobberstikk- og håndtegningsamlingen deponert i Nasjonalgalleriet, mens Skulpturmuseet, inkludert museumsbygningen, ble innlemmet i Nasjonalgalleriet i 1903. Museet fikk sin første, fast ansatte direktør i 1908, kunsthistorikeren Jens Thiis. Etter at Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988 ble Nasjonalgalleriet igjen et museum for fortrinnsvis eldre kunst (med unntak av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, som fortsatt kjøpte inn samtidskunst). 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet innlemmet i stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Arkivet består blant annet av møteprotokoller, journaler, sakarkiv, korrespondanse og foto.
Arkivet til Nasjonalgalleriet ble tatt inn på listen over Norges Dokumentarv den 1. desember 2022.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Les mer om Nasjonalgalleriets arkiv og historie
Museet for samtidskunst
Museet for samtidskunst ble opprettet 1. januar 1988 som Norges nasjonale museum for samtidskunst. I 2003 ble Museet for samtidskunst innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Nasjonalgalleriets planlagte avdeling for moderne kunst ble skilt ut som selvstendig institusjon og sammen med Riksgalleriet utgjorde samlingene fundamentet for det nye museet.
Museet åpnet for publikum i januar 1990 og har hatt som hovedoppgave å samle, vise og bevare norsk og internasjonal samtidskunst. Samlingen besto før innlemmelsen i Nasjonalmuseet av ca. 5000 verk fra 1945 til i dag, og holder fortsatt hus sentralt plassert i Oslos historiske indre by på Bankplassen. Den monumentale museumsbygningen tegnet av I.O. Hjort sto ferdig i 1906 og var opprinnelig Norges Banks hovedsete.
Arkivets ytterår er 1988–2004 og rommer ca. 27 hyllemeter.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Utstillinger i Museet for samtidskunst 1989–2004
Kunstindustrimuseet i Oslo
Kunstindustrimuseet i Oslo (1876) er et av de eldste museene i Norge og blant de eldste kunstindustrimuseene i Europa. I 1904 flyttet museet inn i sin nåværende bygning, tegnet av Bredo Greve og Ingvald Hjort.
Museets formål har vært å skape interesse for og gi kunnskap om norsk og utenlandsk kunsthåndverk og design. Samlingene omfattet før innlemmelsen i Nasjonalmuseet ca. 35.000 gjenstander fra en periode på 2500 år. Den historiske delen av samlingen er omfattende - fra antikkens greske vaser og østasiatiske kunstgjenstander til europeisk stilhistorie og mote. Blant høydepunktene er samlingene av eldre norske billedtepper, Baldisholteppet fra 1100-tallet, eldre norsk sølv, Nøstetangen glass og Herrebø-fajanse fra 1700-tallet, norsk vindusemalje fra begynnelsen av 1900-tallet og drakter som har tilhørt den norske kongefamilien. Kunstindustrimuseet ble innlemmet i Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design 1. juli 2003.
Arkivets ytterår er 1876–2003 og rommer ca. 68 hyllemeter.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Utstillinger i Kunstindustrimuseet 1882–2003
Norsk Arkitekturmuseum
Norsk Arkitekturmuseum ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble museet omgjort til stilftelse. I 2003 ble det innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Museet har hatt som hovedoppgave å samle, bevare, forske og formidle materiale og kunnskap om arkitektur. Samlingen besto før innlemmelsen i Nasjonalmuseet av mer enn 230.000 originaltegninger og fotografier.
I 2008 åpnet Nasjonalmuseet – Arkitektur i nye lokaler på Bankplassen 3. Hovedbygningen ble tegnet av Christian Heinrich Grosch (1801–1865) og sto ferdig i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. Den er ombygget og utvidet av Sverre Fehn (1924–2009).
Arkivet er publisert på Arkivportlen.no
Riksutstillinger
Landsdekkende statlig kunstformidlingsinstitusjon, erstattet det tidligere Riksgalleriet (1953 – 1988). Riksgalleriet ble, med ansatte og samlinger, innlemmet i Museet for samtidskunst ved opprettelsen av museet i 1988. Hovedoppgaven var å ha ansvaret for museets vandreutstillingsvirksomhet. I 1996 ble denne delen av virksomheten skilt ut som egen institusjon under navnet Riksutstillinger. Fra 1996 til 2005 hadde institusjonen status som selvstendig nasjonal institusjon. Riksutstillinger organiserte vandreutstillinger i tillegg til å fungere som et kompetansesenter for formidling og utstillingsteknikk.
I 2005 ble Riksutstillinger en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Arkivet etter Riksutstillinger dekker perioden 1996-2005 utgjør omtrent 35 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Christiania Skulpturmuseum (1897–1907)
Christiania Skulpturmuseum ble reist og finansiert av Christiania Sparebank og stod ferdig på Tullinløkka i 1881. Skulpturmuseet tilsvarer i dag Nasjonalgalleriets midtre del. I 1885 overtok Kristiania kommune driften, inntil Skulpturmuset i 1902 ble underlagt Nasjonalgalleriets direksjon, samt et eget særråd. I 1903 ble Skulpturmuseet og Stiftelsen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen fullt ut integrert som en del av Nasjonalgalleriet. Arkivmaterialet omfatter korrespondanse, kart og tegninger, kopibøker, journaler og regnskap.
Arkivets ytterår er 1879 og materialet utgjør 0,37 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no