Liste over arkivsamlingene
Samlingene inneholder arkiver etter både offentlige og private aktører, inkludert de historiske arkivene etter Nasjonalmuseets tidligere museer, samt en bred dokumentasjon av norske kunstnere, og museets egne kunstsamlinger.
Denne listen er ufullstendig. Oppdateringer kommer.
Nasjonalgalleriet
Museet for samtidskunst
Kunstindustrimuseet i Oslo
Norsk Arkitekturmuseum
Riksutstillinger
Kristiania Skulpturmuseum
Nasjonalgalleriets Venner (1917–1996)
Foreningen Fransk Kunst (1918–1949)
Kunsthistorisk forening (1909–2000)
Nasjonalgalleriets byggefond (1860–1904)
Kunst på arbeidsplassen
Byggekomiteen av 1902
Nasjonalgalleriets fotosamling - kunstnerportretter (1850–1970)
Trygve Nergaard (1928–2002)
Sigurd Willoch (1903–1991)
Jørgen Breder Stang (1874–1950)
Oscar Thue (1929–1994)
Ole Mæhle (1904–1990)
Johan Martin Nielssen (1835–1912)
Johannes Rød (1957–)
Jens Thiis (1870–1942)
Henrik Grevenor (1897–1937)
P.H. Matthiessens og Ingeborg Topsøe Matthiessens samling (1902–1947)
Molstad og Co. (1883–1975)
Finn Faaborg (1902–1995)
Elna Arbo Windfeldt (1884–1957)
Carl Wille Schnitler (1879–1926)
Bruno Oldani (1936–)
Alf Jørgen Aas (1915–1981)
Nasjonalgalleriet
Stortinget vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst den 28. desember 1836, og i februar 1837 ble den første bevilgningen gitt. Den foreløpige husløse kunstsamlingen ble bestyrt av direksjonen til Den kongelige Tegne- og Kunstskole i Christiania inntil 1841, da overtok et mindre utvalg oppgaven med å avgi innstilling til styret om kunstinnkjøpene. Samme år fikk Nasjonalgalleriet sin første lille stab. Det er likevel først fra 1869 at Nasjonalgalleriet fullt ut kan betraktes som en selvstendig institusjon, ettersom samlingen da fikk sin egen direksjon eller råd.
I løpet av 1800-og 1900-tallet bygget Nasjonalgalleriet opp landets mest betydningsfulle samling av både norsk og internasjonal billedkunst. Ved opprettelsen var hensikten å samle inn eldre, utenlandske og mønstergyldige kunstverk med tanke på allmenndannelsen og kultiveringen av den gode smak. Men også nasjonal patriotisme og et behov for å reise nasjonale symboler spilte inn, og snart ble museet den viktigste arenaen for innkjøp og visning av norsk samtidskunst, i tråd med utviklingen av det hjemlige kunstmiljøet. Etter 44 år uten permanent husvære fikk museet i 1881 et fast tilholdssted på Tullinløkka i det nye Kristiania Skulpturmuseum, den nåværende nasjonalgalleribygning. Året etter ble Kobberstikk- og håndtegningsamlingen deponert i Nasjonalgalleriet, mens Skulpturmuseet, inkludert museumsbygningen, ble innlemmet i Nasjonalgalleriet i 1903. Museet fikk sin første, fast ansatte direktør i 1908, kunsthistorikeren Jens Thiis. Etter at Museet for samtidskunst ble stiftet i 1988 ble Nasjonalgalleriet igjen et museum for fortrinnsvis eldre kunst (med unntak av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, som fortsatt kjøpte inn samtidskunst). 1. juli 2003 ble Nasjonalgalleriet innlemmet i stiftelsen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Arkivet består blant annet av møteprotokoller, journaler, sakarkiv, korrespondanse og foto.
Arkivet til Nasjonalgalleriet ble tatt inn på listen over Norges Dokumentarv den 1. desember 2022.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Les mer om Nasjonalgalleriets arkiv og historie
Museet for samtidskunst
Museet for samtidskunst ble opprettet 1. januar 1988 som Norges nasjonale museum for samtidskunst. I 2003 ble Museet for samtidskunst innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Nasjonalgalleriets planlagte avdeling for moderne kunst ble skilt ut som selvstendig institusjon og sammen med Riksgalleriet utgjorde samlingene fundamentet for det nye museet.
Museet åpnet for publikum i januar 1990 og har hatt som hovedoppgave å samle, vise og bevare norsk og internasjonal samtidskunst. Samlingen besto før innlemmelsen i Nasjonalmuseet av ca. 5000 verk fra 1945 til i dag, og holder fortsatt hus sentralt plassert i Oslos historiske indre by på Bankplassen. Den monumentale museumsbygningen tegnet av I.O. Hjort sto ferdig i 1906 og var opprinnelig Norges Banks hovedsete.
Arkivets ytterår er 1988–2004 og rommer ca. 27 hyllemeter.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Utstillinger i Museet for samtidskunst 1989–2004
Kunstindustrimuseet i Oslo
Kunstindustrimuseet i Oslo (1876) er et av de eldste museene i Norge og blant de eldste kunstindustrimuseene i Europa. I 1904 flyttet museet inn i sin nåværende bygning, tegnet av Bredo Greve og Ingvald Hjort.
Museets formål har vært å skape interesse for og gi kunnskap om norsk og utenlandsk kunsthåndverk og design. Samlingene omfattet før innlemmelsen i Nasjonalmuseet ca. 35.000 gjenstander fra en periode på 2500 år. Den historiske delen av samlingen er omfattende - fra antikkens greske vaser og østasiatiske kunstgjenstander til europeisk stilhistorie og mote. Blant høydepunktene er samlingene av eldre norske billedtepper, Baldisholteppet fra 1100-tallet, eldre norsk sølv, Nøstetangen glass og Herrebø-fajanse fra 1700-tallet, norsk vindusemalje fra begynnelsen av 1900-tallet og drakter som har tilhørt den norske kongefamilien. Kunstindustrimuseet ble innlemmet i Nasjonalmuseet for Kunst, Arkitektur og Design 1. juli 2003.
Arkivets ytterår er 1876–2003 og rommer ca. 68 hyllemeter.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Utstillinger i Kunstindustrimuseet 1882–2003
Norsk Arkitekturmuseum
Norsk Arkitekturmuseum ble opprettet av Norske Arkitekters Landsforbund i 1975. I 1998 ble museet omgjort til stilftelse. I 2003 ble det innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Museet har hatt som hovedoppgave å samle, bevare, forske og formidle materiale og kunnskap om arkitektur. Samlingen besto før innlemmelsen i Nasjonalmuseet av mer enn 230.000 originaltegninger og fotografier.
I 2008 åpnet Nasjonalmuseet – Arkitektur i nye lokaler på Bankplassen 3. Hovedbygningen ble tegnet av Christian Heinrich Grosch (1801–1865) og sto ferdig i 1830 som avdelingskontor for Norges Bank. Den er ombygget og utvidet av Sverre Fehn (1924–2009).
Arkivet etter Norsk Arkitekturmuseum ble ordnet og katalogisert fra høsten 2012.
Riksutstillinger
Landsdekkende statlig kunstformidlingsinstitusjon, erstattet det tidligere Riksgalleriet (1953 – 1988). Riksgalleriet ble, med ansatte og samlinger, innlemmet i Museet for samtidskunst ved opprettelsen av museet i 1988. Hovedoppgaven var å ha ansvaret for museets vandreutstillingsvirksomhet. I 1996 ble denne delen av virksomheten skilt ut som egen institusjon under navnet Riksutstillinger. Fra 1996 til 2005 hadde institusjonen status som selvstendig nasjonal institusjon. Riksutstillinger organiserte vandreutstillinger i tillegg til å fungere som et kompetansesenter for formidling og utstillingsteknikk.
I 2005 ble Riksutstillinger en del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
Arkivet etter Riksutstillinger dekker perioden 1996-2005 utgjør omtrent 35 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Kristiania Skulpturmuseum (1897–1907)
Kristiania Skulpturmuseum ble reist og finansiert av Christiania Sparebank og stod ferdig på Tullinløkka i 1881. Skulpturmuseet tilsvarer i dag Nasjonalgalleriets midtre del. I 1885 overtok Kristiania kommune driften, inntil Skulpturmuset i 1902 ble underlagt Nasjonalgalleriets direksjon, samt et eget særråd. I 1903 ble Skulpturmuseet og Stiftelsen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen fullt ut integrert som en del av Nasjonalgalleriet. Arkivmaterialet omfatter korrespondanse, kart og tegninger, kopibøker, journaler og regnskap.
Arkivets ytterår er 1879 og materialet utgjør 0,37 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Nasjonalgalleriets Venner (1917–1996)
Nasjonalgalleriets Venner ble stiftet 6. oktober 1917 som støtteforening for innkjøp av utenlandsk kunst som Nasjonalgalleriet vanskelig kunne anskaffe med egne midler. I 1922 opprettet Vennene "Fondet til forøkelse av Nasjonalgalleriets samlinger av fremmed kunst - gammel og ny". Fortrinnsvis har foreningen konsentrert seg om innkjøp av fransk kunst. Foreningen fikk sin egen sal i Nasjonalgalleriet i 1924, den såkalte "Venners sal". Arkivmaterialet omfatter styremøter, medlemslister, korrespondanse og regnskap.
Arkivets ytterår er 1917–1996 og materialet utgjør 1,32 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Foreningen Fransk Kunst (1918–1949)
"Foreningen Fransk Kunst " ble stiftet 17. desember 1918 i Kristiania for å bistå Nasjonalgalleriet med innkjøp av fransk kunst som museet selv ikke hadde midler til å erverve. Nasjonalgalleriets direktør, Jens Thiis, tok inititativet til etableringen av foreningen etter forbilde fra lignede støtteforeninger i Danmark og Sverige. Svak økonomi og manglende nyrekruttering bidro til at foreningen gradvis gikk i oppløsning. Nasjonalgalleriets Venner, stiftet 1917, overtok etter hvert rollen som erverver av fransk kunst til Nasjonalgalleriet.
Arkivets ytterår er 1918–1949 og materialet utgjør 0,7 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Kunsthistorisk forening (1909–2000)
Foreningen ble dannet i Kristiania i 1904 som et forum for norske kunsthistorikere og kunsthistorisk studerende. Foreningen skulle være en arena for møtevirksomhet, foredrag, diskusjoner, utstillingsbesøk og sosialt samvær. Arkivet inneholder møteprotokoller, korrespondanse, programmer og foto. (Foreningens eldste protokoll befinner seg på Nasjonalbiblioteket).
Arkivets ytterår er 1909–2000 og materialet utgjør 0, 40 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Nasjonalgalleriets byggefond (1860–1904)
Nasjonalgalleriet, opprettet i 1837, var i de første 44 årene en husløs kunstsamling. Etter forslag fra Christiania Kunstforening, ble det 24. mai 1860 fremmet en nasjonal subskripsjon til utlodning av kunstverk til inntekt for å reise en egen bygning for Nasjonalgalleriet. Norske, svenske og finske kunstnere bidro med kunstverk, og overskuddet av utlodningen dannet grunnlaget for byggefondet. Fondet ble nedlagt i 1904.
Materialet inneholder korrespondanse, møtereferater, notater, innbydelser, og regnskap.
Arkivets ytterår er 1860–1904 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Kunst på Arbeidsplassen (1974–1977)
Kunst på Arbeidsplassen ble startet i 1950 av kunsthistorikeren, dr. philos Harry Fett (1875–1962). Siden da har Kunst på Arbeidsplassen sørget for å bringe kunsten ut til folket ved å leie ut rullerende ustillinger til medlemsbedrifter over hele landet. Helt fra starten ble virksomheten støttet av LO og Norsk Arbeidsgiverforening (i dag NHO) som fortsatt har sine representanter i styret. Blant de første medlemmene var store industribedrifter som Akers Mekaniske verksted, Christiania Spigerverk, Freia og Tiedemanns Tobaksfabrik. Nasjonalmuseets materiale utgjør kun en liten del av arkivet til Kunst på Arbeidsplassen og inneholder informasjon om medlemmer, verkslister, årsmeldinger.
Arkivets ytterår er 1974–1977 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Byggekomiteen av 1902 (1902–1925)
Komiteen for oppføringen av Nasjonalgalleriets søndre fløy ble nedsatt 8. oktober 1902. Medlemmene bestod av Skulpturmuseets og Nasjonalgalleriets arkitekt, Adolf Schirmer, arkitekt Bredo Greve (Nasjonalgalleriets representant), arkitekt Jens Kristian Thune og sekretær og arkitekt Carl Emil Bärnholdt. Utøvende arkitekt var I.O. Hjorth. I 1876 hadde Kirke- og undervisningsdepartementets gitt tilsagn om at framtidige utvidelser av det privateide Skulpturmuseet skulle være statens ansvar. Fremgang i byggesaken ble det likevel først da Skulpturmuseet i 1896, grunnet plassmangel, kom med oppsigelse av sine leieboere, Nasjonalgalleriet og Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. I 1899 ble den første stortingsbevilgningen gitt og kontrakt underskrevet. I 1902 ble Skulpturmuseet overdratt Nasjonalgalleriet og byggearbeidene igangsatt. I 1907 stod sørfløyen ferdig.
Arkivet består av møteprotokoller, kopibok, journal, korrespondanse og regnskap.
Arkivets ytterår er 1902–1925 og materialet utgjør 0,3 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Nasjonalgalleriets fotosamling - kunstnerportretter (1850–1970)
Katalog over kunstnerportretter registrert etter kunstnernavn, fortrinnsvis norske. Arkivet ble utarbeidet av Kari Greve i Nasjonalgalleriet i forbindelse med registrering og konservering av fotografiene i 1990. Arkivet inkluderer også repromateriale av fotografier som ikke er i Nasjonalgalleriets eie.
Bruksarkivet med reprofotografier av originalmaterialet står til publikums disposisjon i bibliotekets lesesal (709.481 Gre/1-5.)
Arkivets ytterår er 1850–1970 med hovedvekt fra tiden 1870–1910.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Trygve Nergaard (1928–2002)
Kunsthistorikeren Trygve Nergaard ble født i 1938 og døde i Oslo 13. november 2002. Han arbeidet som intendant ved Trondheim kunstforening på slutten av 1960-tallet og var fra 1970 ansatt ved Institutt for kunsthistorie, Universitetet i Oslo. Han satt også i styret for Museet for samtidskunst og i Nasjonalgalleriets innkjøpskomité. Arkivet omfatter materiale innsamlet i forbindelse med hans forskningsbaserte bokprosjekt om Per Krohg (1904–1989): "Bilder av Per Krohg", Oslo 2000. Arkivet består blant annet av diverse kopier av artikler, tidsskrifter og andre kildereferanser, biografiske data, lysbilder, kataloger, illustrasjoner, avistegninger, kopier av kunstverk, verk i privat eie, brev og skisser.
Arkivets ytterår er 1904–1989.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Sigurd Willoch (1903–1991)
Kunsthistorikeren Sigurd Willoch (Sigurd Daniel Isaachsen Willoch) ble født i Kristiania 16. mai 1903 og døde i Oslo 20. mars 1991. I 1925 tok han magistergraden i kunsthistorie med en avhandling om sin bestefar, Olaf Isaachsen. I 1928 publiserte han en monografi over maleren August Cappelen og i 1932 ble han dr.philos på en avhandling om Thomas Fearnely. I årene 1922–1933 var han universitetsstipendiat og foreleste i perioder fram til 1945 ved Universitetet i Oslo. Han ble ansatt som konservator ved Akershus slott i 1937, samme år som han ga ut boka "Nasjonalgalleriet gjennem hundre år". Han virket også som kunstkritiker i Aftenposten (1935–42) og Morgenbladet (1945–46). Fra 1946 og inntil han gikk av for aldersgrensen i 1973, var han direktør ved Nasjonalgalleriet. Som direktør bidro han til å bygge opp museet til å bli en kunsthistorisk institusjon på høyt vitenskapelig nivå. Foruten lederrollen og et betydelig kunsthistorisk forfatterskap, hadde han som museumsansatt en rekke verv i nasjonale og internasjonale styrer, råd og organisasjoner. I 1973 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.
Arkivet inneholder fortegnelser over malerier av Olaf Isaachsen og Thomas Fearnely, med beskrivelser av tittel, motiv, påskrifter, mål, utstillinger, proveniens og restaureringer. Materialet dekker perioden 1858–1893 og notatene ble utarbeidet mellom 1924 og 1989. Arkivet ble gitt Nasjonalmuseet 09.04. 2011 av barnebarna Mette, Preben og Wencke Willoch.
Arkivets ytterår er 1924–1989 og materialet utgjør 0,20 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Jørgen Breder Stang (1874–1950)
J. B. Stang ble født 24. mai 1874 i Sarpsborg og døde i Oslo 20. mai 1950. Stang var skipsreder, forretningsmann og kunstsamler. Hans betydningsfulle kunstsamling omfattet blant annet verk av Renoir, Van Gogh, Picasso, Cèzanne og Gauguin, inkludert de to sistnevntes sentrale verker Kortspillere og Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor går vi hen?. Arkivet inneholder foto som viser deler av Stangs kunstsamling, samt interiørbilder fra hans hjem på Skillebekk i Oslo. Materialet ble gitt til Nasjonalgalleriet fra Ragna Thiis Stang og Nic. Stang (Nicolay Milery Stang) i 1968.
Arkivets ytterår er ca. 1915–1968 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Oscar Thue (1929–1994)
Oscar Thue, kunsthistoriker, født 1929 og død mars 1994. Thue tok magistergraden i 1955 om Christian Krohgs sosiale tendenskunst. Han var ansatt ved Riksgalleriet, intendant ved Trondhjems Kunstforening og Det faste Galleri før han i 1963 ble konservator og leder for Nasjonalgalleriets skulpturavdeling, siden førstekonservator. Thue virket i alle år som forsker og skribent. Han var blant annet sentral i arbeidet med Norsk kunstnerleksikon og som skribent og redaktør for tidsskriftet Kunst og Kultur. Arkivmaterialet inneholder manus og bakgrunnsstoff til boka Christian Krohg (1997), den enkeltkunstner Thue jobbet mest med i løpet av sin yrkeskarriere. Boka, som utkom tre år etter forfatterens død, baserte seg på Thues ufullførte manus. Nasjonalgalleriets direktør, Knut Berg, ferdigredigerte manuset for publisering.
Arkivets ytterår er 1869–1993 og materialet utgjør 2,5 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Ole Mæhle (1904–1990)
Ole Mæhle var kunstner, kunstkritiker og forfatter. Mæhle ble født i Namsos 25. dessember 1904 og døde på Lillehammer i april 1990. Arkivet inneholder manus til boka Jens Thiis, en kunstens forkjemper, Oslo, 1970.
Arkivet ble dannet i 1960-årene og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Johan Martin Nielssen (1835–1912)
Johan Martin Nielssen, maler, født i Kristiansand i 1835 og død samme sted i 1912.
Brevene som inngår i arkivet, er gitt Nasjonalmuseet 07.12.2005 av Terje Strøm-Olsen i forbindelse med utgivelsen av hans bok: Sørlandets skildrer - Johan Martin Nilssen (2005). Arkivet inneholder et kopisett av brev til Johan Martin Nielssen. Originalene befinner seg i Statsarkivet i Kristiansand.
Arkivets ytterår er 1866–1911 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Johannes Rød (1957–)
Johannes Rød, født 1957, malerikonservator, forsker og tidligere medarbeider ved Nasjonalgalleriet. Arkivet omfatter bakgrunnsmateriale til Røds artikler i tidsskriftet Kunst og Kultur, om malerikonservatorene Harald Brun og Ole Dørje Haug og malerikonserveringens historie i Norge. Artikkelen ”Harald Brun: konservator ved Nasjonalgalleriet 1905-21” utkom i 1993 og "Hestekur", aulamalerier og Nasjonalgalleriet: om kunstneren og konservatoren Ole Dørje Haug (1888–1952) ble publisert i 1997. Materialet består hovedsakelig av kopier fra ulike arkivsamlinger: Riksarkivet, Nasjonalgalleriet og Oslo kommunes kunstsamlinger, samt privat arkivalia fra de to konservatorenes familier.
Arkivets ytterår er 1893–1967 og materialet utgjør 0,20 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Jens Thiis (1870–1942)
Jens Thiis ble født i Kongshavn, Østre Aker i 1870 og døde i Oslo i 1942. Thiis var kunsthistoriker, skribent, foredragsholder, konservator, forsker og Nasjonalgalleriets første, fast ansatte direktør (1908–1941). Arkivmaterialet bygger på Thiis' studier av florentinske håndtegninger fra renessansen. Arbeidet ble påbegynt i 1899 og baserte seg på et omfattende kildekritisk studium i Uffizi-galleriets samlinger i Firenze. Hensikten var å utarbeide en resonnerende katalog som skulle danne grunnlaget for en doktorgradsavhandling. Thiis avbrøt prosjektet da det viste seg at kunsthistorikeren Bernard Berenson allerede hadde fullført et lignende arbeid på de samme florentinske håndtegningene. Resultatet av Thiis' arbeid foreligger imidlertid som et upublisert trebinds manuskript. Arkivet omfatter håndskrevne kartotekkort, notater, utklipp, glassplater og trykksaker.
Arkivets ytterår er 1899–1940 og materialet utgjør 1,04 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Henrik Grevenor (1897–1937)
Kunsthistorikeren Henrik (Gustav Rønneberg) Grevenor ble født i Stavanger 27. mai 1896 og døde i Oslo 3. september 1937. Etter en periode ved Stavanger bibliotek, ble han ansatt ved Universitetet i Oslo. Først som assistent ved Oldsakssamlingen (1916), deretter som assistent ved Etnografisk museum (1917). Året etter ble han amanuensis ved Norsk Folkemuseum og konservator fra 1920. I 1928 ble han utnevnt til underbestyrer ved Kunstindustrimuseet i Oslo, hvor han ble til sin død i 1937. Grevenor satt en periode i Nasjonalgalleriets råd, i styret for Foreningen brukskunst og var sekretær i Norsk Forening for Bokkunst. Han foreleste også i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo. Grevenor leverte viktige bidrag til å belyse utviklingen av eldre og nyere norsk billedkunst og kunstindustri, blant annet gjennom boken Fra laugstiden i Norge og hans fremstillinger over norsk kunstindustri i Norsk kunsthistorie. I 1928 tok han doktorgraden på avhandlingen ”Norsk malerkunst under renessanse og barokk”, som er blitt et grunnleggende referanseverk i norsk kunsthistorie. Grevenor var dessuten i særlig grad opptatt av moderne tysk kunst, og var med å arrangere den tyske utstillingen i Kunstnernes Hus i 1932.
Arkivet etter Grevenor består fortrinnsvis av diverse avisutklipp.
Arkivets ytterår er 1881–1947 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
P.H. Matthiessens og Ingeborg Topsøe Matthiessens samling (1902–1947)
I 1948 donerte ekteparet Matthiessen en samling eldre franske og flamske 1500–1800-tallsmalerier til Nasjonalgalleriet. Gaven inkluderte også arkivmateriale, som omfatter tidsrommet 1902–1947.
Arkivets ytterår er 1902–1947 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Molstad og Co (1883–1975)
Molstad og Co ble grunnlagt av Edvard Molstad i 1883 som kjoletøyforretning i Kristiania. Etter få år ble virksomheten utvidet. Forretningen hadde ambisjoner om sterk vekst og satset friskt på markedsføring. Gjennom illustrerte varekataloger, store annonser, spennende vindusutstillinger og iøynefallende plakater, ble interessen vekket landet rundt. I elegante lokaler i Kongens gate 22 kunne kundene studere de siste modellene fra Paris, gjøre sine bestillinger og foreta prøver i egne prøvekabinetter etter utenlandsk mønster.
Molstad-arkivet består av originale motetegninger fra kolleksjonene i Paris, motefotografier, fotografier fra butikklokalene og atelier, egenproduserte kataloger og avisklipp om egen virksomhet. Arkivet gjenspeiler i stor grad hvilket fokus firmaet Molstad hadde på markedsføring og rommer ca. 12 hyllemeter.
Du kan lese mer om Molstad og Co i boka Mote: Trender og designere Oslo 1900–2000 av Anne Kjellberg (Oslo, 2000).
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Finn Faaborg (1902–1995)
Finn Faaborg, kunstner, født i Oslo 3.12.1902 og død samme sted 19.12.1995. Faaborg var elev ved Statens kunst-og håndverskskole (1925) og Statens kunstakademi (1927–29). Siden lærer og overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole fra 1938 til 1972. Arkivet består av notater, småtrykk, klipp og foto. Materialet ble gitt i gave til Nasjonalmuseet i 2005 av Irma Salo Jæger.
Arkivets ytterår er 1946–1978 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Elna Arbo Windfeldt (1884–1957)
Elna (Anna Christine Eleonore) Arbo Windfeldt, maler og tekstilkunstner, født i Kristiania 31. januar 1884 og død i Oslo 18. oktober 1957. Hun var datter av malerparet Peter Nicolai Arbo og Eliza Thomas (Arbo). Hun giftet seg i 1914 med kunstneren Knud Winfeldt-Hansen. Arkivet inneholder to såkalte ”dagbøker”, eller mer presist, erindringer.
Arkivets ytterår er ca. 1900–1950 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Carl Wille Schnitler (1879–1926)
Carl Wille Schnitler, kunsthistoriker, ble født i Brandval (Kongsvinger) i 1879 og døde i Oslo i 1926. Han arbeidet som lærer ved forskjellige skoler i årene 1905–08 og som assistent ved Universitetets etnografiske museum mellom 1907 og 1910. Schnitler ble universitetsstipendiat i kunsthistorie i 1911, foreleser ved Universitetet fra 1918 og professor i 1921. Fra 1906 til 1916 var han også kunstanmelder i Aftenposten. Han skrev flere betydelige kunsthistoriske verk som spente fra antikken til samtiden. Mange av dem er i dag sentrale referanseverk, som bl.a. Slegten fra 1814, som er et hovedverk i norsk historieskriving om embetsmannskulturen på begynnelsen av 1800-tallet. Andre viktige produksjoner er blant annet Malerkunsten i Norge i det attende aarhundrede og Norges kunstneriske opdagelse. Arkivet består av trykksaker som ”Urd” og ”Samtiden”, samt diverse korrespondanse.
Arkivets ytterår er 1868–1925 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Bruno Oldani (1936–)
Bruno Oldani ble født i Sveits i 1936. Han flyttet til Norge i 1958 og regnes som en av Norges fremste utøvere innen grafisk design og typografisk formgivning. Hans produksjon spenner over et vidt spekter.
Oldani har mottatt en rekke priser både nasjonalt og internasjonalt, senest i 2012 ble han tildelt St. Olavs Orden for sitt omfattende virke og den store betydning han har hatt for utviklingen innen kommunikasjonsdesign.
Mange av hans arbeider finnes i Nasjonalmuseets samlinger.
Arkivet inneholder dokumentasjon om Bruno Oldani personlig og faglig.
Arkivets ytterår er 1958–2012 og materialet utgjør 0,5 hyllemeter.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no
Alf Jørgen Aas (1915–1981)
Alf Jørgen Aas, kunstner, født i Trondheim 5. juli 1915 og død i Asker 20. august 1981. Aas var utdannet ved Statens Håndverks- og kunstindustriskole og ved Statens kunstakademi. Hans kunstneriske produksjon var liten, men som kunstkritiker, intendant og pedagog fikk han stor innflytelse, først som lærer ved Studieatelieret i Bergen, siden både som professor og rektor (1975–80) ved Statens kunstakademi. Mellom 1958 og 1962 var han intendant ved Kunstnernes Hus og arrangerte flere viktige utstillinger. Arkivet er svært ufullstendig og består fortrinnsvis av taler, foredrag og katalog-forord, blant annet til utstillinger av Jean-René Bazaine, Endre Nemes, Jacob Weidemann og Henrik Sørensen. Ellers taler ved diverse anledninger.
Arkivets ytterår er 1931–1969 og materialet utgjør 0,10 hm.
Arkivet er publisert på Arkivportalen.no