Nasjonalgalleriets framtid

Nasjonalgalleriet stengte midlertidig 13. januar 2019.

Nasjonalmuseet går nå sammen med Sparebankstiftelsen DNB for å finne en løsning for framtidig bruk av Nasjonalgalleriet. Regjeringen har gitt sin tilslutning til dette. Ved å gjennomføre en rehabilitering kan vi åpne opp områder som i dag ikke er tilgjengelige for publikum, som byggets tredje etasje og kjeller. Dette muliggjør nye funksjoner som større publikumsområder, atelier og produksjonssaler. Slik vil dagens kunstscene kunne bli en sentral del av byggets fremtid, samtidig som Nasjonalmuseet fortsatt skal ha utstillinger i bygget.

Mens vi ser store og viktige investeringer i kulturbygg for tiden, mangler den skapende kunstscenen steder for visning og produksjon. Som Nasjonalmuseum må man også tenke på hvordan dialogen og samarbeidet med kunstnerne kan bli tettere. Det vil derfor åpnes opp for samarbeid med aktører som Unge Kunstneres Samfunn (UKS).

Bæredyktig løsning

Nasjonalmuseet og Sparebankstiftelsen DNB har over tid sett på mulige løsninger for Nasjonalgalleriet, og går nå i gang med et forprosjekt for å utrede mulighetene for å gå videre med denne løsningen. Ønsket er å minimere perioden før bygget kan gjenåpne og samtidig skape en bæredyktig løsning for fremtiden. Vi ønsker at arbeidet som gjøres skal være tro mot byggets historie og arkitektur, samtidig som det vil imøtekomme dagens krav til universell utforming.

Regjeringen slo i Jeløya-plattformen for 2018 fast å «bevare Nasjonalgalleriet som kunstgalleri tilknyttet Nasjonalmuseet, forutsatt at det ikke påløper store kostnader til rehabilitering.»

Trygg flytteprosess

Over 100 000 verk skal flyttes og komme på plass i det nye bygget, som åpner i 2022. Over 53 000 av disse verkene skal flyttes fra Nasjonalgalleriet. For å sikre en trygg flytteprosess for kunsten, må Nasjonalgalleriet holdes midlertidig stengt da det av sikkerhetsmessige årsaker ikke er forsvarlig med normal drift i bygget under flytting.

Sentrale verk på reise

I 2019 ble 45 sentrale verk av kunstnere som Munch, Sohlberg og Hertervig sendt rundt til kunstinstitusjoner i Norge, blant annet på KODE, Trondheim kunstmuseum og Stavanger kunstmuseum.

Fire vandreutstillinger turnerte landet rundt i 2019 og 2020: «Aase Texmon Rygh: Evighetens form», «Gerhard Munthe: Eventyrlige interiører», «Visuelle nabolag» og «Gustav Vigeland. Angsten står i sofaen».

Nasjonalmuseets versjon av Skrik er nå tilgjengelig i det nye Nasjonalmuseet. 

Rundt 40 000 verk er også tilgjengelige i Nasjonalmuseets digitale samlingssøk.

Har du spørsmål?

Kontakt Kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland per e-post: eirik.kydland@nasjonalmuseet.no