Nasjonalgalleriets historie

Fotografi fra rundt 1900 som viser et museumsbygg fra tiden
Skulpturmuseet, sett fra Universitetsgata. Antagelig tatt mellom 1890 og 1900.
Foto: Severin Worm-Petersen

Da Stortinget i 1836 vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst i hovedstaden, var det ut fra et ønske om å etablere en samling av eldre forbilledlig kunst. Den gang hadde Norge knapt noe eget kunstliv å snakke om.

Dette var starten på Nasjonalgalleriet. Fra revolusjonsåret 1848 og framover rettet oppmerksomheten seg i større grad mot norsk og utenlandsk samtidskunst, og i løpet av 1880-årene ble norsk samtidskunst for alvor et satsningsområde. 

Gjennom innkjøp og donasjoner har samlingene av norsk og utenlandsk kunst møysommelig blitt bygget opp. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17.300 tegninger og 25.000 grafiske blad.

Bygningen

Bygget ble tegnet i nyrenessansestil av H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer. Det ble opprinnelig oppført for Kristiania Skulpturmuseum og stod ferdig i 1881. Bygningen, samt en samling av gipsavstøpninger, var en gave til byen fra Christiania Sparebank.

Nasjonalgalleriet var fra starten en kunstsamling uten faste utstillingslokaler. Først i 1882 flyttet museet inn i permanente lokaler som leietaker i Skulpturmuseets annen etasje, i det som i dag er midtpartiet i Nasjonalgalleriets bygning.  Den privateide stiftelsen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, opprettet i 1877, leide rom i museets tredje etasje.

I 1903 ble Skulpturmuseet innlemmet i Nasjonalgalleriet, etterfulgt i 1908 av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. Nasjonalgalleriet fikk samme år sin første direktør, Jens Thiis.

Nasjonalgalleriet ble utvidet med en søndre fløy i (1904–1907) og en nordre fløy (1918–1924) for å gi større plass til samlingene, og større magasinplass. I nordfløyen fikk den testamentariske gaven fra Christian Langaard plass, sammen med «Nasjonalgalleriets Venners sal» og «Den franske sal». I 1937 ble Munch-rommet innredet i det tidligere gårdsrommet i søndre fløy.

Nasjonalgalleriets Venneforening

Nasjonalgalleriets Venneforening ble stiftet i 1917. 

Besøk venneforeningens nettside for kontaktinformasjon og innmelding

Nasjonalgalleriet i digitalt arkiv

I forbindelse med overleveringen av mulighetsstudien for Nasjonalgalleriet i september 2020 ble det åpnet et digitalt arkiv knyttet til Nasjonalgalleriets bygning og historikk. Her kan man blant annet finne eksteriør- og interiørfoto, arkitekturtegninger, kart og trykksaker som rapporter, klimamodeller, konsekvensanalyser og Nasjonalgalleriets historie.

Gå til Nasjonalgalleriet i arkivet her