Fotografi fra rundt 1900 som viser et museumsbygg fra tiden
Skulpturmuseet, sett fra Universitetsgata. Antagelig tatt mellom 1890 og 1900.
Foto: Severin Worm-Petersen

Da Stortinget i 1836 vedtok å opprette et nasjonalt museum for billedkunst i hovedstaden, var det ut fra et ønske om å etablere en samling av eldre forbilledlig kunst. Den gang hadde Norge knapt noe eget kunstliv å snakke om.

Dette var starten på Nasjonalgalleriet. Fra revolusjonsåret 1848 og framover rettet oppmerksomheten seg i større grad mot norsk og utenlandsk samtidskunst, og i løpet av 1880-årene ble norsk samtidskunst for alvor et satsningsområde. 

Gjennom innkjøp og donasjoner har samlingene av norsk og utenlandsk kunst møysommelig blitt bygget opp. Da Nasjonalgalleriet i 2003 ble innlemmet i Nasjonalmuseet for kunst, utgjorde samlingen ca. 4500 malerier, 900 originalskulpturer, 950 gipsavstøpninger, 17.300 tegninger og 25.000 grafiske blad.

Bygningen

Bygget ble tegnet i nyrenessansestil av H.E. Schirmer og hans sønn Adolf Schirmer. Det ble opprinnelig oppført for Kristiania Skulpturmuseum og stod ferdig i 1881. Bygningen, samt en samling av gipsavstøpninger, var en gave til byen fra Christiania Sparebank.

Nasjonalgalleriet var fra starten en kunstsamling uten faste utstillingslokaler. Først i 1882 flyttet museet inn i permanente lokaler som leietaker i Skulpturmuseets annen etasje, i det som i dag er midtpartiet i Nasjonalgalleriets bygning.  Den privateide stiftelsen Kobberstikk- og håndtegningsamlingen, opprettet i 1877, leide rom i museets tredje etasje.

I 1903 ble Skulpturmuseet innlemmet i Nasjonalgalleriet, etterfulgt i 1908 av Kobberstikk- og håndtegningsamlingen. Nasjonalgalleriet fikk samme år sin første direktør, Jens Thiis.

Nasjonalgalleriet ble utvidet med en søndre fløy i (1904–1907) og en nordre fløy (1918–1924) for å gi større plass til samlingene, og større magasinplass. I nordfløyen fikk den testamentariske gaven fra Christian Langaard plass, sammen med «Nasjonalgalleriets Venners sal» og «Den franske sal». I 1937 ble Munch-rommet innredet i det tidligere gårdsrommet i søndre fløy.

Norsk og internasjonal kunst på høyt nivå

Gjennom sin lange historie har museet spilt en sentral rolle i nasjonsbyggingen og i formidlingen av norsk kunsthistorie. Siden den beskjedne starten har hovedtyngden i samling og utstilling ligget på norsk kunst, men takket være museets venneforening og private donasjoner har museet også internasjonal kunst på høyt nivå - ikke minst av de franske impresjonistene. Blant museets store attraksjoner er flere av Edvard Munchs hovedverk, som Skrik og Madonna

Nasjonalgalleriet har nå midlertidig stengt, men skal fortsatt være et åpent og levende hus for publikum i framtiden, med kunsten i sentrum. 

Nasjonalgalleriets Venneforening

Nasjonalgalleriets Venneforening ble stiftet i 1917. 

Besøk venneforeningens nettside for kontaktinformasjon og innmelding

Formålet til foreningen er å støtte Nasjonalgalleriet ved å skape interesse for museet og samlineane – og ved innkjøp av utenlandsk kunst.