A market for cohousing projects in Norway?

Norway has around 5.4 m. inhabitants living in 2.6 m. homes. Well over half of them live in detached houses. At the same time, the average number of people per private household is only 2.15. There is a great potential for more communal forms of housing.

{}
{}

There are many benefits to living together. A more social form of housing can help counteract loneliness and contribute to increased security. At the same time, sharing space and equipment is better for the environment. Moving people together could alone reduce the amount of land used for housing by as much as 30 per cent.

The number of people living alone is highest in the cities. People living alone experience loneliness to a much greater degree than others[1]. During the coronavirus pandemic, many report struggling with loneliness and mental illness[2].

{}

Today, only 2.4 per cent of homes in Norway make up some form of cohousing projects. This includes special needs homes and senior housing. Although several new projects with co-living solutions have been built in recent years, there are still few cohousing projects with a high degree of communal activity[3]. Cohousing projects are much more widespread in Sweden and Denmark[4].

interested in more communal forms of housing. The survey Future Living from 2021 prepared by the Prognosesenteret shows that many people think that cohousing projects seem to be an attractive form of housing[5]. 26 per cent are positive about sharing rooms and facilities with others based on their current life phase. The number is even higher among young single people and older adult single people. 35 per cent of them could see themselves moving in to such a housing concept in the near future or later in life.

{}

Among those surveyed in the Future Living survey who want to move into a cohousing project, many are interested in how it can contribute to increasing both social interaction and security. 12 per cent are willing to have a smaller private kitchen if they have access to a larger common kitchen, and 14 per cent state that they can manage with a smaller separate living room if they have access to a larger common living room or function room. For 15 per cent of the respondents, access to a shared laundry room with drying facilities would enable them to manage with a smaller bathroom.

Sources:

[1] Solheim, Eline. 2018. Experiences from alternative forms of housing. Master's thesis. Norwegian University of Science and Technology (NTNU).

[2] Norwegian Institute of Public Health (FHI). 2021. Quality of life and mental health during the COVID-19 pandemic, November–December 2020.

[3] City of Oslo. Communal living

[4] USBL. Unlike all other housing cooperatives, 2020

[5] All the statistics presented below are from the Future Living report.

Det er mange fordeler ved å bo sammen. En mer sosial boform kan være med på å motvirke ensomhet og bidra til økt trygghet. Samtidig er det å dele areal og utstyr bedre for miljøet. Det å flytte sammen vil alene kunne gi en arealreduksjon på hele 30 prosent.

Antall mennesker som bor alene er høyest i byene. Aleneboende opplever ensomhet i mye større grad enn andre. Under koronaepidemien rapporterer flere at de sliter med ensomhet og psykiske plager.

 

I dag er kun 2,4 prosent av boligene i Norge en form for bofellesskap. Dette inkluderer spesialboliger og eldreboliger. Selv om det har blitt bygget flere nye prosjekter med fellesskapsløsninger de siste årene, er det fortsatt få bofelleskap med høy grad av samhandling. Bofellesskap er mye mer utbredt både i Sverige og Danmark.

Men selv om bofellesskapene i Norge foreløpig er få, er det forholdsvis mange som er interessert i mer sosiale boligformer. Undersøkelsen Future Living fra 2021 utarbeidet av Prognosesenteret, viser at flere synes at bofellesskap virker som er en attraktiv boform. 26 prosent er positive til å dele rom og fasiliteter med andre hvis de tar utgangspunkt i nåværende livsfase. Blant unge enslige og godt voksne enslige er tallet enda høyere. 35 prosent oppgir at det kan være aktuelt å flytte til et slikt boligkonsept i nær fremtid eller senere i livet.

Blant de spurte i Future Living-undersøkelsen som ønsker å flytte inn i et bofellesskap, er mange opptatt av hvordan det kan bidra til økt sosial interaksjon og økt trygghet. 12 prosent er villige til å ha et mindre eget kjøkken dersom de får tilgang til et større felleskjøkken, og 14 prosent svarer at de kan klare seg med mindre egen stue dersom de får tilgang til en større felles stue eller selskapsrom. For 15 prosent av de spurte kan tilgang til felles vaskerom med tørkemuligheter gjøre at de kan klare seg med mindre bad.

Kilder

Solheim, Eline. 2018. Erfaringer fra alternative boformer. Masteroppgave. NTNU.

FHI. 2021. Livskvalitet og psykisk helse under koronaepidemien november-desember 2020.

Oslo kommune. Sosiale boformer

USBL.. Ikke som alle andre borettslag, 2020

Bofellesskap er fra Future Living-rapporten.

See also