Rådhusplassen

Transkripsjon

Forteller
Rådhusplassen er et av Oslos største byrom! Det er også et viktig samlingssted for byens befolkning.  Gatene som strekker seg ut fra Rådhusplassen fører til kjente landemerker som Slottet, Karl Johans gate, Kvadraturen og Akershus festning.  

Joakim Skajaa
Oslofjorden kommer tett på byen her, og siden 1800-tallet har dette vært et sted for å ta imot viktige gjester.  

Forteller 
Dette er Joakin Skajaakurator ved Nasjonalmuseet 

Joakim Skajaa 
Det ligger for eksempel flere æresbrygger i området. Den første æresbryggen ble innviet i 1890 da Keiser Wilhelm II av Tyskland besøkte Kristiania. Den nyeste æresbryggen ble designet av rådhusarkitektene Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, og sto ferdig i 1940. Det var her kongefamilien gikk i land da de etter frigjøringen kom tilbake til Oslo i junidagene i 1945.

Forteller
Rådhuset er en av Oslos mest markante bygninger. Arkitektene fikk oppdraget allerede i 1918, men byggingen startet ikke før 1931! 

Joakim Skajaa
Rådhuset ble ikke ferdigstilt før i 1950 og da hadde jo mye endret seg... 

Modernismen hadde gjort sitt inntog i arkitekturen, og byen utviklet seg fra 1800-tallets Christiania til den moderne byen Oslo som vi kjenner i dag. 

Rådhuset reflekterer dette skiftet gjennom et arkitektonisk uttrykk som ikke er så lett å definere.  

De høye karakteristiske tårnene, med rekker på rekker av like vinduer, er typiske for det moderne og funksjonelle byråkratiet, men over dem et tårn som peker mot middelalderen og det mytiske.

Forteller
Under hele planleggingen og byggingen var rådhuset et kontroversielt prosjekt.

Joakim Skajaa
Mange arkitekter var kritiske til byggets utforming. De likte ikke husets blanding av stilarter og ønsket seg kanskje noe mer moderne. SÅ det tok lang tid før huset ble satt pris på av byens arkitekter.  

Forteller
Rådhuset er kjent for sin vakre kunstneriske utsmykning både utvendig og innvendig. Utsmykningen illustrerer mange sider av samfunnet fra tiden da huset ble bygget, alt fra arbeiderkultur til finkultur. 

Joakin Skajaa
Som eksempel kan du på byggets østside se skulpturen av Albertine mellom sin hallik og en kunde. Dette er den samme Albertine som vises i Christian Krohgs maleri “Albertine i politilegens venteværelse” i Nasjonalmuseet. 

Det er ikke tilfeldig at Albertine vises her, for før rådhuset ble bygget, og kvartalene rundt ble revet og nye hus bygget, var dette et av hovedstadens mest lugubre slumområder, Pipervika.  

Her lå også byens forlystelsesområde Christiania Tivoli som lå her mellom der rådhuset ligger i dag og Nasjonalteateret.  

 

Bilde: Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson, Oslo Rådhus, 1931–1950. Foto: E. Næss / Nasjonalmuseet