Museet og byen

Forteller: 

Våren 2008 gjekk regjeringa inn for at det nye Nasjonalmuseet skulle ligge på Vestbanetomta ved Rådhusplassen.  

Vestbanetomta skulle no bli ein ny kollektiv heim for fire museum – Nasjonalgalleriet, Museet for samtidskunst, Kunstindustrimuseet og ein del av Arkitekturmuseet.  

Vegen hit hadde vore lang. Det var krevande å finne ei tomt som var egna for fire store museum under eitt tak. 

Kvart museum med sine ulike samlingar hadde ulike behov, samstundes som museet ikkje berre skulle vera ein heim for kunst, men også skulle romme både bibliotek, undervisningsrom, butikkar og spiseplassar – i tillegg til kontor, arbeidsrom og store areal for å lagre og ta vare på kunst. 

Det nye museet skulle også vere eit åpe hus der folk kunne gå på konsertar og foredrag – det skulle vere eit levande museum, med ein aktiv rolle i bylivet. Difor spelte beliggenheiten ein viktig rolle: 

Klaus Schuwerk: 

The urban situation is actually the most interesting in Norway, it’s one of the most urban places, and it’s where many people come together. The ships are arriving, the people from Aker Brygge, and the tram is stopping.  

Forteller: 

Dette er Klaus Schuwerk, hovudarkitekten i det tyske firmaet Kleihues + Schuwerk, som vann den internasjonale arkitektkonkurransen i november 2010. 

Klaus Schuwerk: 

On the other side is Akerhus festning, and then the whole panorama opens towards the sea and the islands, so it’s an extremely exciting urban situation. 

Forteller: 

Både Akershus festning og Rådhuset var viktige referansepunkt for arkitekt Klaus Schuwerk. Han ville blant anna at museumsplassen som vender ut mot sjøen, skulle fullende Rådhusplassen. 

Talette Rørvik Simonsen: 

Høyden til museet er jo viktig å merke seg at det er ganske, det er faktisk ganske lavt. At det innordner seg det byrommet som det inngår i. Så det underkaster seg jo, for å kalle det for det, rådhuset. Og spiller og på lag med festningen og rådhuset, så det blir et slags sånn triangel nesten, med en plass rundt.  

Forteller: 

Talette Rørvik Simonsen er forsknings- og utviklingsansvarleg ved Nasjonalmuseet. 

Talette Rørvik Simonsen: 

For Schuwerk så er det og en viktig ting som han gjentar i flere intervjuer, at samtidig som at det skapes nettopp en kontakt mellom festningen og rådhuset som er viktige historiske navigeringspunkt i byen, så skaper Nasjonalmuseet i seg selv en egen indre plass innenfor denne store rådhusplassen. Som blir et mer intimt byrom kan man si.  

Det henger jo ganske sammen med Rådhusplassen, men det blir likevel en plass å trekke seg tilbake og fordøye enten da museumsopplevelsen, når du kommer ut av museet og du på en måte da, over en kaffe eller over en lunsj, kan kontemplere, tenke over det du nettopp har sett. 

Men det kan og rett og slett være et sted å sitte og ta inn byrommet. Historien som det byrommet representerer.  

Forteller: 

Rundt museumstomta på Vestbanen er det bygg på alle kantar, unntatt mot sjøen, der trikken går. Jon Geir Placht er prosjektdirektør for Nasjonalmuseet, og seier at tomta har bydd på mange utfordringar: 

Jon Geir Placht: 

Det har jo ikke vært noe enkel tomt å bygge på. Man har havnen og havnivået, man har Rådhustunellen som går under. Så her kunne man ikke sprenge. Man har trikkelinja som er tett på bygget på to av sidene. Og man har de verneverdige byggene, stasjonsmesterboligen og Fredssenteret. Og så har vi det nye Nasjonalmuseet.  

Og mellom der så er det skapt et fint rom, som er liksom, Museumsplassen. Vi har festningen på den ene siden, vi har rådhuset og vi har sjøen. Jeg tenker vi har fått en fantastisk beliggenhet.