Materialer

Forteller: 

Nasjonalmuseet er kledd med 28.000 kvadratmeter skiferstein frå Oppdal. Arkitekt Klaus Schuwerk var opptatt av at steinen måtte vera norsk. 

Jon Geir Placht: 

Og han jobbet også med en tese i forhold til å bringe fjellet til byen. 

Forteller: 

Jon Geir Placht er prosjektdirektør for Nasjonalmuseet. 

Jon Geir Placht: 

Fra utsiden så møter du jo en god del stein. Men etter hvert som du kommer inn på den steinen, så ser du detaljene i steinen, du ser nøyaktigheten i arbeidet. Det er ingen tilfeldige overganger, alt er planlagt.  

Forteller: 

Skifer har lange tradisjonar i Norge, du ser den på hustak over heile landet. Oppdal stein, som vann konkurransen om å levere stein til fasaden, tok ut skiferen hos seg, og grovskar den før dei lasta den på skip og sendte den vidare: 

Jon Geir Placht: 

Til et tysk firma som har drevet med steinbearbeidelse i en fire-fem generasjoner. De har finskåret steinen og overflatebehandlet den, som åpner opp porene i steinen og gir en veldig teksturfølelse. Og hvor selvfølgelig ornamentikken i steinen kommer veldig synlig frem.  

Forteller: 

Kvar einaste stein er håndplukka, og hvis du tar på den, kan du kjenne den ru overflata. 

Når du bevegar deg frå utsida av bygget og inn i resepsjonsområdet, set du føtene på eit kalksteinsgolv som er henta ut frå grunnfjellet syd i Tyskland. 

Hvis du leitar og ser nøye etter, kan du finna fossilar i golvet i resepsjonen - spor etter levd liv frå fjern fortid. 

Jon Geir Placht: 

Antageligvis millioner av år gammalt. Vi ser rester av skjell, vi ser rester av små dyr. Det er et sobert, sart uttrykk, som skaper en veldig lun og god atmosfære.  

Forteller: 

Det er kalkstein du går på når du skal gjennom publikumsarela og opp trappa til andre etasje. 

Jon Geir Placht: 

Men når du går inn i utstillingsarealene så møter du da et vakkert eikegulv. Dette gulvet er tatt ut av eikeskoger i Tyskland, bearbeidet i Danmark, og her har arkitekten valgt en løsning med forskjellige dimensjoner, bredder, på gulvbordene. Dette er selvfølgelig heltre gulvbord som kan slipes, og ved godt vedlikehold, så varer de evig.  

Forteller: 

No kan du løfte blikket frå golvet og sjå på veggene rundt deg:  

Jon Geir Placht: 

I publikumsarealene, så er det trepaneler i beiset eik. Disse trepanelene er ikke bare trepaneler. De er jo også tilrettelagt i forhold til gjenklangstid. For å få rom som det går an å prate i, og hvor vi ikke blir forstyrra av ekko eller gjenklangen.  

Forteller: 

Hvis du ser langs vindaugene, ser du at dei er ramma inn med bronse. Arkitekten ville bruka bronse og marmor rundt vindaugene, fordi materialane er vakre saman, og utstråler varigheit.  

At materialane som er valgt skal kunne stå til evig tid, er også ein del av miljøperspektivet og ansvaret Statsbygg og museet har tatt på seg som FutureBuilt-prosjekt, der den grunnleggjande tanken er å minske klimagassutslepp gjennom tilgjengelege ressursar, som for eksempel at bygget blir varma opp ved hjelp av sjøvatn. 

Arkitekten har ønskt eit bærekraftig museum, med solide materialar som kan vare evig. 

Klaus Schuwerk: 

The longer time goes, actually, how people will like the museum should actually rise. The longer it lasts, the more important it gets.  

Talette Rørvik Simonsen: 

Det skal ikke være noe som er fengende i tiden og som man kan selge på et postkort med en sånn slående, sjokkerende wow-effekt. 

Forteller: 

Seier Talette Rørvik Simonsen, som er forsknings- og utviklingsansvarleg ved Nasjonalmuseet. 

Talette Rørvik Simonsen: 

Det har jo vært mye debatter om det, og jeg tror jo at dette er en type bygg som kommer til å få enda større forståelse når tiden går og man ser nettopp de varige kvalitetene.