Pokal

Forteller:

En gang sto denne norske pokalen til salgs på en verdensarena. Og hele kolleksjonen skulle til slutt vinne den mest ettertraktede prisen, en Grand Prix.

Året var 1900, stedet Paris. Aldri hadde det vært gjevere og delta på verdensutstillingen.

Arrangørene ventet 60 millioner besøkende, og her sto gullsmedfirma Tostrup og pakket ut denne eksklusive pokalen. Peder Valle, Kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet forteller:

Peder Valle:

Dette er en gjenstand som ble planlagt i all hemmelighet, et teknisk mesterstykke som det er brukt mye tid, krefter og ikke minst penger på å få fram. Så pakkes den og sendes av gårde til Paris, bare det er jo prestisje, å få delta på en stor utstilling, å få markere både sitt land og sitt firma.

Forteller:

Gullsmedfirmaet Tostrup hadde laget en hel kolleksjon med vakre gjenstander i et nettverk av tynne forgylte sølvtråder og vindusemalje, en gjennomskinnelig emalje nesten som glassmalerier. En teknikk der Norge hadde håndverkere i øverste klasse.

Peder Valle:

Når kassen kom med gullsmedgjenstandene fra Tostrups verksted, så sto museumsdirektørene i kø for å kjøpe inn til sine samlinger. Og det fortelles at innen utstillingen var omme, så var alt fra Tostrups utstilling solgt. 

Forteller:

Og dette var en i tid da Norge fortsatt var i union med Sverige. Det var viktig å markere en egen identitet på det stedet i verden man kunne se og bli sett. Også solgte de alt, og dro også hjem med en slags OL-medalje i norsk gullsmeddesign.