Forteller:
Et helikopter tar av fra fastlandet mot offshore-installasjoner langt til havs. Ombord sitter mennesker på vei til jobb, kledt i redningsdrakten du ser her, Sea-Air Barents 2.
Jan Stian Gundersen:
Tenk deg situasjonen at helikopteret lander på havet og velter rundt på hodet og så skal jeg komme meg ut. Det jeg da må gjøre er å ta pustelunga, sette slangen i munnen, åpne ventilen som gjør at jeg kan overleve på min egen luft, i tre minutter under vann.
Forteller:
Jan Stian Gundersen jobber på et skip som reparerer gamle oljebrønner langs norskekysten og har på seg redningsdrakten til og fra jobb.
Jan Stian Gundersen:
Jeg ser rundt meg, og ser at det er mange andre kollegaer som ligger i havet, vi prøver å samles, vi har en kameratline på drakta som er halvannen meter lang som vi kan feste i hverandre. Så målet er jo da å ligge i havet som en lang, selvlysende mark sånn at vi lettest kan finnes av redningshelikoptrene da.
Forteller:
Redningsdrakten er foret med et temperaturregulerende faseendringsmateriale.
Ytterskallet er selvreflekterende, isolerende og flammehemmende. Drakten har nødpeilesender, pustesystem, nødlys, sprutbeskyttelse, nakkepute, integrert redningsvest,
løftestropp og løftekrage for redning - og skulle du miste bevisstheten, sørger den for at du flyter på ryggen.
Sea Air Barents 2 ble utviklet av produsenten Hansen Protection i samarbeid med forskere ved SINTEF i Trondheim. Prosjektleder og seniorforsker ved SINTEF, Hilde Færevik, forteller:
Hilde Færevik:
Drakten er jo godkjent i henhold til internasjonale SOLAS-krav i forhold til seks timer overlevelse i kaldt vann, men det vi som forskere var interessert i, var jo om drakten kunne tåle enda mer ekstreme forhold som vi finner oppe i Barentshavet, så da leide vi SINTEF Sea-lab og så teste vi drakten i mer ekstreme forhold, med minus ti grader, en meter bølgehøyde, fem meter i sekundet vind og overskylling av vann.
Og drakten holdt kjempebra. Det var ikke noe tegn til hypotermi da, eller nedkjøling med kjernetemperatur under 35 grader.