Forteller:
Det var ingen selvfølge at bergenseren Johan Christian Dahl skulle bli en berømt kunstner. Flere gode hjelpere måtte til!
Faren til Dahl jobbet som fisker og fergemann, og familien slet med å få endene til å møtes.
Dahl viser tidlig i barneårene interesse og talent for tegning, og som 15-åring begynner han i lære hos malermester Johan Georg Müller. Seks år senere mottar han svennebrev som håndverksmaler.
Nå begynner flere å få øynene opp for Dahl sine evner, og lærer Lyder Sagen mener at gutten har «et sjeldent Talent til Malerkunsten» og at «fattigdom og kunstgenier nesten alltid er uadskillelige på jorden».
Sagen skriver et brev til Bergens velstående borgere om å bidra til en kronerulling for å sende Dahl til kunstakademiet i København.
Takket være Sagens pengeinnsamling, og rause bergensere, reiser Dahl til København i 1811. De neste årene slår kunststudenten godt an blant byens elite, og Dahl får sitt store gjennombrudd i det han selger et maleri til den danske kongen.
Etter suksessen i København reiser han videre til den tyske byen Dresden.
Der blir han som 36-åring professor ved kunstakademiet, hvor han underviser elever som selv blir viktige kunstnere. Dahls klassereise er komplett!
Til tross for at Dahl tilbringer mesteparten av livet sitt i det som i dag er Tyskland, fortsetter hjemlandet å spille en stor rolle for hans kunstneriske virke. Når han er på besøk lager han skisser og studier av norsk natur - som igjen blir til noen av hans mest kjente malerier.
Fra å være en fattig fiskersønn og håndverker blir Johan Christian Dahl den første norske maleren som oppnår berømmelse og kulturell status.