Fra Stalheim (synstolkning)

Beskrivelse
Utsikt fra Stalheim 
Kunstner: Johan Christian Dahl
År: 1842 

Oljemaleriet er knappe to meter høyt og to og en halv meter bredt. Det er et vestlandsk fjellandskap, der fjellene lagvis skaper rom innover i bildet og bakerst er en grå, dramatisk himmel. Fjellene er forbundet av to regnbuer, og er gråblå, nesten lilla. Midt i motivet er det sollys over et klyngetun av laftede hus. I forgrunnen av motivet hviler en flokk geiter i lyngen. Alt er gjengitt som om det var et fotografi. 

Forteller
Når du nå står foran Johan Christian Dahl sitt storslåtte maleri, så er det nesten så du får en opplevelse av å være inne i landskapet. Og det er ikke så rart, for det var akkurat her på Kongeveien, mellom Voss og Gudvangen, at kunstneren selv stod da han lagde skissene til det som skulle bli Fra Stalheim, forteller kurator ved Nasjonalmuseet Mai Britt Guleng.

Mai Britt Guleng
Dahl er på Norgesreise i 1826. Da er han 38 år gammel, og han har ikke vært i Norge siden han var 23 år gammel. Men han vil til Norge for å oppleve og oppdage, og skildre det norske landskapet.  

Han så en mulighet, både til å skaffe seg noe helt unikt som han kunne tilby til markedet, selge til natursultne tyskere, de som synes at norsk natur var fascinerende og litt eksotisk, kanskje. Men det var også en inderlig lengsel i han, etter å male dette som han hadde så kjært, norsk natur.  

Forteller
Kunstneren Dahl var opptatt av å male en sann og nøyaktig gjengivelse av landskapet.  Hvis du går litt nærmere kan du faktisk se hvert minste lille gresstrå, løvet på trærne og røyken fra pipa. 

Mai Britt Guleng
Menneskene som bor her, de forstår  den naturen de kommer fra og de klarer å utnytte den sånn at de kan leve. De hadde støl på fjellet, som de dro opp til på sommeren, men det var jo for å slå på engene og for at dyra skulle kunne beite.  

Og for oss som lever i dag, så kan vi jo drømme oss bort. Vi kan lete i maleriet etter en vei opp, opp på høyfjellet, med fjellsko, gnagsårplaster og kaffe på termos. Og dette gjør at vi ser på landskapet på en annen måte enn både Dahl og de menneskene som vi ser i maleriet.