Haugianerne

Forteller
Adolph Tiedemand ferdigstiller Haugianerne fra sitt bosted i Düsseldorf. Det er en urolig tid i Europa. Maleriet, som ved første øyekast ser ut som en harmonisk fremstilling av norske bønder i et scenisk lys, viser også en straffbar handling, sier Eilif Salemonsen, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet.

Eilif Salemonsen
Det som ikke er åpenbart når man ser det bildet her for første gang, er jo at dette er jo en forsamling med forbrytere, med lovbrytere. Helt fram til 1842 så var det faktisk forbudt i Norge å samles til slike religiøse samlinger utenfor kirken, hvis man ikke hadde fått godkjenning av en sogneprest. Og, denne forsamlingen, da, med vanlige, norske bønder, de er haugianere.

Forteller
Den kristne haugebevegelsen trosset prestenes monopol til å forkynne. De satt den personlige tro og individets ansvar og muligheter i sentrum. Tidemand fremstiller enkeltmennesker som reagerer ulikt på predikantens ord.

Både haugebevegelsens kamp og Tidemands bilde er norske utrykk for kulturelle strømninger i Europa.

Eilif Salemonsen
Og, 1840-årene, da Tidemand maler dette bildet, det er også en tid ute i Europa, da frihetsidealer og demokratisering er i vinden. Rett etter han har malt ferdig dette bildet, for eksempel, så bryter det ut revolusjoner rundt omkring på kontinentet, og også i Düsseldorf der Tidemand bor med familien og arbeider. Og, det man kjemper om er jo blant annet allmenn stemmerett for menn, og bedre arbeidsforhold og rettigheter for den voksne arbeiderklassen rundt i Europa.  

Forteller
Og slik kan vi tolke bildet i lys av frihetskamp og demokratisering. Kanskje ønsket Tidemand også å blidgjøre sin egen svigerfar, en gammel Haugianer.