Adam og Eva drives ut av Paradiset

Forteller
Da den 20 år gamle figurative maleren William Heimdal oppdager Hans Heyerdal for et par år siden får han et lite sjokk.  

William Heimdal  
Fordi jeg hadde ikke forventet å se et maleri som etter min mening kan sammenlignes med det beste av Caravaggio og det beste av den unge Rembrandt.  

Og siden da så har han vært en venn på atelieret. Han har vært en veiviser når jeg står fast i et maleri 

Forteller
William får ofte høre at bildene hans minner om Hans Heyerdals sine. Og at særlig dette bildet som Heyerdal malte da han var like gammel som William er nå, er forvekslende lik. 

William Heimdal  
Og det er veldig artig at Hans Heyerdahl har tatt bolig i mine maleri, på en måte, og jeg i hans. 

Forteller
Men hva er det egentlig med Heyerdals bilder, som inspirer William Heimdal nå, snart 150 år senere? 

William Heimdal  
Det viktigste jeg har fått ut av Hans Heyerdahl er formoppfattelsen kombinert med fokus. Hva er det som er fokuset i det bildet her? Hva vil jeg at betrakteren skal se på? Hva vil jeg formidle?  

Hans Heyerdal mestrer det. Han klarer å bestemme hvor vi skal se. 

En annen ting som er - det er at han har en så sterk kontrast mellom lys og mørke. Noe som er med å bestemme hvor fokuset er. Når menneskene gløder sånn, så har han bestemt at ok da går blikket vårt naturlig dit. Men en risiko som forbindes med det er at figurene kan se ut som klistremerker satt opp av et landskapsmaleri, men det blir det ikke i Hans Heyerdals maleri. Og det er fordi at en del av fargene som han har brukt i landskapet, har han også brukt i huden. Og en del av fargene han har brukt i huden har han også brukt i landskapet. Så fordi formen skiller veldig klart mellom Adam og Eva, så er Adam og Eva uadskillige fra landskapet i sin stofflighet.