Stilleben, Nature morte

Luisa Aubert
Når vi ser på det maleriet, så kan man fort tenke at det er en historie om et måltid. Det ligger frukt ute, det er en mugge, det er et bord. Men disse tingene blir ikke presentert som mat. Tvert imot er det mer redskaper til å fortelle en annen historie, en historie om form, farge, tekstur og hvilke muligheter maleriet kan gi.    

Forteller
Du hører Luisa Aubert, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet fortelle om kunstnernes Cézanne og hans maleri Nature Morte – oppstilling med frukt og mugge (Stilleben).  

Luisa Aubert
Det han gjør er å bryte med en sånn lang tradisjon, om at når man maler stilleben, så henter man frem det fine porselenet, man har eksotiske frukter og blomster. Men han går inn i kjøkkenet og bare henter opp helt hverdagslige ting, som både du og jeg har, fordi han vil at vi skal studere de. Vi skal se nærmere på hva alle disse ulike tingene kan gjøre, både på egenhånd og sammen.  

Hvordan er et eple? Hvordan opplever jeg å se på et eple?  Hva er det jeg ser når jeg ser på den muggen? Hvorfor tilter bordet på denne måten? Så han løfter frem vår egen nysgjerrighet og så tvinger han oss til å gå mellom ideen om at dette kjenner jeg igjen, men dette er også helt nytt for meg.  

Forteller
Cézanne har en analytisk tilnærming til motivene sine. Han endrer og utfordrer måten vi ser på kunst og kommer til å inspirere en rekke store kunstnere. For Cézanne gjengir ikke lenger virkeligheten som et foto og bryter med sentralperspektivet. 

Luisa Aubert
Sentralperspektivet er jo når ting som er langt fra oss, blir mindre enn det som er fremme. Så han bryter med en tradisjon som går helt tilbake til 1400-1500-tallet. Det som går fra at vi maler helt flatt og stilistisk, til at vi prøver å gjengi i virkeligheten hvor det som er langt fra oss, er mindre enn det som er nærme.  

Når Cézanne bryter med det, sier han at verden kan se som et kaleidoskop. At det er ulike bruddstykker som ses samtidig, fordi det er sånn vi oppfatter verden. Vi oppfatter verden veldig subjektivt.