Sommernatt

Inger Gudmundson:

For Kitty Kielland så var det viktig å male for et publikum, det var viktig å være representert på utstillinger, i samlinger, fordi at det var et offentlig ytringsrom, det var ikke liksom et sted for pynt.

Forteller:

Det sier Inger Gudmundson, konservator på Stavanger Kunstmuseum.

Inger Gudmundson:

Hun var en kvinne som startet å male da det ikke var mulig for kvinner å få tilgang til kunstakademiene. Hun tok seg ut i et landskap som ingen hadde vært i før, og hun levde et liv som var veldig radikalt i forskjell til de fleste kvinner på den tiden.

Forteller:

Kitty Kielland var fascinert av den lyse, norske sommernatten.

Inger Gudmundson:

Og da skrev hun om hvordan lyset dempet noen farger i landskapet og framhevet andre. Hun skrev om stillheten, om trangen til å være våken hele natten, og om hvordan denne fredelige stemningen nesten fikk henne til å glemme at det finnes sorg i verden.

Og når hun beskriver den melankolske og meditative stemningen så er det en stemning hun selv kommer til å male senere, og så kommer Sommernatt i 1886.

Forteller:

Den sommeren reiser Kielland, sammen med noen av sine kunstnervenner, til gården Fleskum i Bærum utenfor Oslo for å male. Her, nede ved Dælivannet, blir bildet Sommernatt til.

Inger Gudmundson:

Det vi ser er det blikkstille vannet, vi ser den lyse kveldshimmelen, med rosa og blågrå skyer som speiler seg i vannet og det er selve skumringslyset og måten det visker ut detaljene på, som er det dominerende i billedflaten.