Skap

Peiter Negelsen
133
3 min
Peiter Negelsen, «Skap», ca. 1660
Foto: Annar Bjørgli / Nasjonalmuseet
Datering: ca. 1660

Transkripsjon

Forteller 

Dette rikt dekorterte eikeskapet  - har en ornamentikk som er en hyllest til de kristne dydene – som tro håp og kjærlighet. 

Inntil ganske nylig hevdet museet at den skotske Anders Smith hadde laget dette skapet, men et forskningsprosjekt i Stavanger avslørte at det var feil mann. Cathrine Lorange, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet forteller 

Cathrine Lorange 

Og dette er jo veldig spennende. Foran dette skapet har jeg stått i så mange år og holdt omvisninger og snakket om dette skapet er laget av den innvandrede skotten, og eksempel på hvordan vi fikk inspirasjon fra utlandet, som ga noe til norsk designliv.  Og så viser det at det faktisk er omvendt, det er laget av en rett og slett nordmann, he he 

Forteller 

Og det er Peiter Negelsen. Riktignok hadde Negelsen tatt svennebrev i Holstein i Tyskland i 1627, før han vendte hjem 

Cathrine Lorange

og kommer tilbake sikkert veldig inspirert av alt det han hadde lært i det tyske riket, og blir en av de viktige mestrene innenfor billedhuggerfaget    

Forteller 

Han produserer mange store verk, prekestoler og skap med flotte figurer og dekorasjoner, som nærmest kan leses som en bok. Og nå vet vi at mange av disse er laget av Negelsen.  

Museet samarbeider bredt med andre fagmiljøer for å finne feil og sannheter, i en evig jakt. Men spiller det egentlig en rolle om vi vet hvem som laget akkurat dette skapet?  

Cathrine Lorange

Det er jo litt interessant å reflektere over den viktigheten av å vite hvem som har laget skapet. For på et vis har vi skapet det samme hele tiden. Og vi kan jo tidfeste det med vitenskapelige metoder og kunsthistorisk kompetanse. Men det er jo noe med at et skap har vært laget av et menneske, og det personlige båndet til en gjenstand og den personlige historien, og håndverket og hånden som har formet, og blikket som har sett, det skaper jo en helt annen tilgjengelighet når vi faktisk kan i noen tilfeller vite ganske mye om personen bak et verk. I andre tilfeller er det kanskje bare et navn, men det åpner jo likevel opp for en fortelling og kanskje en nærhet da, som gjør at gjenstandene kan bli nærmere oss.