Bordduk

Cathrine Lorange

Vi ser jo her et ovalt bordteppe. Et bordteppe som jo ikke har vært ment til å spise på, i det hele tatt, men å nyte og glede seg over. 

Forteller

Dette bordteppet var opprinnelig en bryllupsgave, forteller Cathrine Lorange, kunsthistoriker ved Nasjonalmuseet. En bryllupsgave til Barbara Krefting fra den velstående jernverksfamilien på Bærums verk. 

Cathrine Lorange 

Det er brodert da i sjattersøm, og det er en veldig spennende teknikk. Det er på mange måter en måte å tegne med tråd på, som jo gjør at når vi nå går nærmere inn på og får en sånn rik anledning til å se på dette rike uttrykket, så ser man jo utrolige detaljer i dette landskapet som slynger seg langs teppet.  

Forteller

Teppet er vakkert – men det sier også noe om de som har bestilt det. At de er rike og betydningsfulle. At de har råd til å spise frukter som sitroner og druer, i tillegg til mer hverdagslig kål og gulrot 

Borden langs teppekanten viser også en av favorittaktivitetene til overklassen på 1600-tallet: jakt. Her er det jegere til hest og til fots, med hunder i bånd, som jakter på både bjørn og kronhjort. 

Cathrine Lorange

Dette er jo jakt som underholdning, det er ikke jakt for å overleve. Her er det ikledd silkeskjorter og nydelige bånd, og det er en slags selskapsjakt vi her står overfor. 

(liten pust) 

Så kan blikket vandre ytterligere, og så ser man plutselig en kirke bakover i landskapet, eller små hus, det er en liten kanin som titter frem, busker, nydelig gjengitte løvtrær, altså det er en helt fantastisk detaljrikdom. Så det er en fest, rett og slett, å vandre rundt dette teppet, og oppdage små rom i landskapet.