Langt, langt borte så han noe lyse og glitre

Opplesing
”Det bar over skog og dal, berg og mange blåner. Langt, langt borte lyste noe som en liten stjerne. Så kom han endelig nærmere og nærmere, og enda lenger borte, østenfor sol og vestenfor måne, lyste Soria Moria slott i skinnende gullglans.”

Forteller
Theodor Kittelsen var bare 11 år da faren døde, uten å etterlate familien i Kragerø mye å leve av.  Pengeproblem fulgte Kittelsen stort sett gjennom hele livet, noe som gjorde at han hadde mange adresser gjennom sitt 56-årige liv. Et av hjemmene som kom til å være avgjørende for den allsidige kunstneren, var Lauvlia, huset han fikk bygget i Sigdal i Buskerud. Det var her, med utsikt til fjellene og med skogen rett utenfor døra, at han kanskje selv så noe glitre i det fjerne, eller kanskje hørte lyden av tunge steg?

Datteren Ingrid sa at faren hadde lite respekt for andre enn Erik Werenskiold når det kom å gjengi troll:

At Papa hadde sett troll, nøkk og hulder, det var vi ganske sikre på, og vi synes ikke det var noe rart at Papa hadde sagt om (kunstnerkollega) Bloch: – Han tegne troll? Han? Han som aldri har sett et troll i sitt liv?

Så hvem bedre enn Kittelsen til å gjengi folkeeventyrene som Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe hadde samlet noen tiår før?

Han laget sin egen versjon av eventyret Soria Moria og malte serien på 12 bilder i 1900, året etter at han, kona Inga og barneflokken flyttet inn på Lauvlia. Bare ti år senere måtte de igjen finne et nytt hjem, da pengene ikke strakk til. Selv om han mottok kunstnerlønn de siste tre årene, følte han seg skuffet over all motgang gjennom livet. Hans siste adresse var på Jeløya, der han døde i 1914.

Opplesing
”Så lå endelig Soria Moria slott der, stort som et berg av skinnende gull mellom drivende tåker. Det var så stille, stille. Og Askeladden undret seg og undret seg.”