Øivind Storm Bjerke:
Dette rommet, det interesserer meg spesielt.
Forteller:
Det sier Øivind Storm Bjerke, professor i kunsthistorie ved Universitetet i Oslo.
Øivind Storm Bjerke:
I dette rommet så er det et arbeid som er nøkkelen til å forstå hele rommet, og det er Oluf Wold-Tornes dekorative frise, en akvarell fra 1918. Det tar opp i seg elementer som er svært tradisjonelle: rosemaling, husflid. Og norske kunstnere på denne tid, 1890-tallet, tidlig 1900-tall, de gjenoppdager på et vis den norske folkekunsten, altså rosemalingen. Og de legitimerer dette ved at dette er ikke nostalgi eller noe tilbakeskuende, dette er noe de kan ta med seg i sin moderne og modernistiske kunst.
Forteller:
I England var ved denne tiden den såkalte Arts & Crafts-bevegelsen etablert, og kunstnerens rolle innen kunsthåndverk ble grundig diskutert rundt omkring i Europa, også her i Norge.
Øivind Storm Bjerke:
Skal han være den som også lager verket, utfører det fysisk? Eller kommer håndverkeren inn, eventuelt industrien inn som produsent? I dette rommet ser vi eksempler på alt dette.
Den dekorative frisen er jo tenkt som et veggmaleri, og vi kan tenke oss denne stuen hvor frisen er hvor det er møbler tegnet da aller helst av Wold-Torne selv. Det er en oppdekning på bordet, utformet av Wold-Torne i samarbeid med Egersund Fayance eller Porsgrunn Porselen. Selv kanskje kniven du bruker kan være kunstnerisk utformet av Wold-Torne og aller helst skulle kanskje også både tak- og vegglister og alt annet, kanskje til og med vinduene, i form av glassmalerier, vært utformet av den samme kunstner.
Altså det at en kunstner tar hånd om designet av hele rommet og alt som er i rommet, det følger som et ideal av denne type kunstnerisk virksomhet som Wold-Torne representerer.