Mennesket og vilkårene

Lin Stafne-Pfisterer:

Nei, siden jeg så det bildet første gang har jeg ikke klart å slippe det. Det er kvinnekamp, det er politikk, i et kunstverk.

Forteller:

Bildet som Nasjonalmuseets kunsthistoriker Lin Stafne-Pfisterer snakker om er hovedverket til den norske surrealistiske kunstneren Karen Holtsmark - Mennesket og vilkårene fra 1935.

Lin Stafne-Pfisterer:

Det var nettopp mennesket det handlet om for Karen Holtsmark, mennesket med sine tanker, instinkter, følelser og intellekt. Og disse tre skikkelsene vi ser i bildet de utgjør på en måte sammen en slags essens av det å være menneske. Og det at mennesket ikke bare er mannen sånn som det ofte ble definert som den gangen.

Forteller:

Holtsmark var sterkt inspirert av den spanske kunstneren Pablo Picasso, men etter en reise til Sovjetunionen i 1933 fikk russisk kunst alt større plass i livet hennes. På denne tiden vokste også interessen for radikal politikk og for surrealismens ideer om menneskets følelsesliv og det underbevisste.

Lin Stafne-Pfisterer:

Hun var jo en av de store, sjeldne surrealistene i Norge og markerte seg liksom stort på scenen i 1935, som var det store liksom surrealismeåret, og Karen Holtsmark sier selv at «bildet kom til meg i en drøm, og drømmen tok meg i hånden og hjalp meg med å male dette bildet.»

Men i motsetning til mange andre surrealister, så var også fornuften og tanken veldig viktig. Og hun var brennende engasjert, og ønsket en bedre verden og likeverdighet for alle mennesker. Og hun sier jo også åpent at liksom feministiske perspektiver men også politikk var noe hun var opptatt av å også få fram i kunsten sin.