Hva skal jeg kjempe med?

Forteller
I 1930-årene satt tekstilkunstneren Hannah Ryggen hjemme på Ørlandet i Trøndelag og laget svære billedvever som svar på mellomkrigstidens grusomheter, forteller kurator ved Nasjonalmuseet, Øystein Ustvedt:

Øystein Ustvedt
Gjennom 1930-årene så skjer det jo en generell forjævlisering i Europa og i verden egentlig generelt. På Ørlandet så er Hannah Ryggen en ivrig avisleser, hun abonnerer på flere aviser, og leser da om hva som skjer. Ofte med forferdelige fotografier, næropptak av bombekrater, med små barn, barnelik med åpne munner og oppsperrede øyne, det er veldig voldsomme beretninger fra krigene, som verden ikke har sett før.

Hun har jo på mange måter et veldig raseri over verden, over urettferdighet. Og sånn som jeg opplever hennes arbeider så brukte hun på sett og vis billedveven som et våpen. Det var hennes måte å dels forsvare seg med og dels gå til angrep på verden med. Og hver og en av oss må jo finne sitt eget våpen - vi slipper ikke unna. Vi er alle mennesker i verden og må på en måte forholde oss til den.

Forteller
Ryggen var også opptatt av naturen og nærmiljøet rundt seg.

Øystein Ustvedt
Det er jo det som gjør det veldig fascinerende, at hun også har en veldig våkenhet for nærmiljøet, for planteliv, for økologi og farger sitt eget garn med planter og bruk av urin for å lage blåfarve, og sånne ting. Det gjør jo at den her viljen å trekke verden inn i veven skjer på flere plan da.

Forteller
Hannah Ryggen var en politisk engasjert kunstner som sto opp for humanismen. Hun var nyskapende og uredd, og hun fortsetter å inspirere nye generasjoner kunstnere.