Offerstøtte II

Irene Snarby 

Jeg begynte jo opprinnelig med tresnittene til Iver Jåks. Men jeg ble fort fascinert av de her skulpturere og installasjonene, for jeg forsto ingenting! 

Forteller 

Hvordan skal vi lese denne skulpturen av Iver Jåks? Irene Snarby, kunsthistoriker og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø, hjelper oss å se historiene som kan ligge bak formen. 

Irene Snarby 

De er så snedige laget. Jo mer du vet om den samiske kulturen, jo mer fortellinger er det som ligger flettet inn i de her verkene. Det synes jeg er dypt fascinerende. 

Forteller 

Iver Jåks ble født i 1932 i Karasjok. Han var sterkt inspirert av samisk kunsthåndverk, eller duodji, og av samisk kultur.  

Og tittelen på dette verket, «Offerstøtte», kan peke på den samiske tradisjonen med seidier – hellige steder.  

Irene Snarby

En seidi, det kan være et landskap, og det kan være en stein, og det er - altså en stein som skiller seg litt ut fra resten av landskapet. Og det er da en gammel samisk offerplass, kan man si på en måte.  

Sånn som Iver Jåks så det, så var seidier og disse plassene, det var egentlig passasjer inn til åndeverden. 

Forteller 

Folk ofret gjerne gjenstander ved seidiene. Og på Jåks skulptur er det flere ting som kan tolkes som offergaver. Et vakkert reinhorn. Et bjørnespyd. Og på spydet – to kors rammet inn av bånd av tvinnet reinskinn. 

Irene Snarby 

Og det får tankene til å vandre til de her sørsamiske solkorsene som brukte å være på midten av de samiske trommene som blei forbudt på 1700-tallet. Da kom misjonærene og samlet dem inn, og ja, noen blei til og med drept for å eie disse trommene. Men i hvert fall så klarte ikke misjonærene når de skulle kristne det samiske folket å fjerne dette solkorset for at det overlevde på gjenstander. Som utskjæringer og som mønster på belter og votter og diverse. 

Og den betydningen til det soltegnet er jo at sola var det aller viktigste symbolet i samisk mytologi. Så derfor er det jo et veldig sterkt symbol.