Terrin

Geir Thomas Risåsen

Det er en fantastisk gjenstand. Og det er klart at det viser jo også at 1700-tallet hadde sans for humor.  

Forteller 

Denne suppeterrinen har reist helt fra porselensverkstedene i Kina, til et norsk middagsbord en gang på 1700-tallet. Men ikke et hvilket som helst middagsbord, forteller kurator Geir Thomas Risåsen ved Norsk folkemuseum. 

Geir Thomas Risåsen 

Dette er noe som hører hjemme i de velstående, borgerlige hjemma og blant embetsstanden. Og det er klart, de som hadde råd, de hadde råd. Og de kunne bestille da porselen fra Kina, for eksempel. Og dette her er et eksempel på det. 

Forteller

Denne terrinen ville blitt tatt fram til fest. Kanskje et juleselskap. Når man virkelig skulle imponere gjestene. Se det for deg: lysekronen er tent, en hvit damaskduk ligger på bordet og det er dekket på med husets fineste service i blått og hvitt og gull. Tjenerne bærer inn fat etter fat med de lekreste retter. 

Og så plutselig dukker dette hylende grisehodet opp! 

Geir Thomas Risåsen

Nydelig glasert i gråtoner. Og med en rød snute og en fiolett tunge som stikker ut.  

Forteller 

Man kaller gjerne denne typen fantasifullt servise for «conversation pieces» - en slags samtalestarter.  

Hvis praten gikk litt treigt rundt bordet, ja – da kunne man jo snakke litt om Kina eller griser eller – ja, kanskje helst om det som var inni terrinen. 

Geir Thomas Risåsen

Og den terrinen her vil jeg nok tro har vært brukt til en type ragout for eksempel. Ragout det er jo stekt eller kokt kjøtt, servert i en krydret saus. Og kanskje var det en svineragout som man kunne servere. 

Og ragout, det betyr jo å vekke appetitten, altså det er et fransk ord. Og jeg vil jo definitivt si at mat servert til den der, det vekker i hvert fall min appetitt!