Frie fotografer, Kristiania kamara klubb og dokumentarfotografi

290
3 min

Transkripsjon

Forteller: 

I det norske fotografiet på 70- og 80- tallet var det en dreining mot å dokumetere en hendelse fra et mer personlig og subjektivt persepektiv. Her forteller Eva Klerch Gange, kunsthistorier i Nasjonalmuseet. 

 

Eva Klerck Gange: 

Fotografiene i dette rommet er hovedsakelig fra 1970 og 80 tallet. Vi ønsker å sette det i en utenlandsk kontekst, og de fleste fotografene har nettopp en forbindelse til det norske, indirekte eller direkte.  

Nan Goldin… hun er jo en veldig kjent fotograf og og kjent for å ha et, studere sitt eget personlige liv og i 1991 så var hun på en workshop hvor det var hundre kvinnelige fotografer i Norden som var samlet for nettopp å ha workshop om Hvem er jeg? Hvem er jeg i relasjon til andre? 

 

Forteller: 

Disse fotografene dokumenterte altså ikke slik det var vanlig å gjøre, men valgte en mer personlig måte å fortelle på. En subjektiv, personlig og nær tilnærming. 

 

Eva Klerck Gange:  

Dokumentar fotografi står veldig sterkt. Man kan også har et subjektivt dokumentarfotografi, og det er nettopp det at da velger man helt andre type historiske hendelser. 

Man kan velge rett og slett av den indre følelsesmessig tilstanden og dokumentere det som er veldig tydelig. 

For eksempel da innen noen av disse portrettene man duku... Annette Faltin dokumenterer en av en ung gutt i 1982 som står utenfor Skippergata, som da var et hus som var under okkupasjon daav ungdommen på den tiden. Så det er en annen form for dokumentasjon og subjektivitet enn de mer beskrivende fortellingene som vi var vant til fra dokumentar fotografiet. 

 

Forteller: 

På 70-tallet fikk det frie fotografiet fotfeste i Norge, selv om opprinnelsen til denne betegnelsen oppstod mye tidligere... 

 

Eva Klerck Gange: 

Det var nemlig i på 20-30 tallet. I 1921 så etableres det en organisasjon som heter Kristiania Kamera klubb. De skulle jobbe for det billedmessige frie fotografiet, det som ikke var knyttet til oppdragsfotografi. 

Og her har du den andre biten av det subjektive, det som er påvirket av  Piktorialismen, som er et begrep som mange ikke kjenner, men som var en retning innen fotografiet hvor man skulle bearbeide fotografiet mye. Og da blir det mer kunstnerisk. Det skulle være det skulle tilsvare impresjonismen i maleriet og da være bearbeidet. Så er der dagens frie fotografi også har mye av sitt utspring... og... 

kunstnerisk fotografi har hatt veldig mange ulike betydninger opp gjennom årene, og det er en konkret definisjon på det frie fotografiet som Forbundet Frie Fotografer hadde i sine statutter da, som var viktig for dem å løsrive seg fra det andre fotografiet.